Artikkelstart
Hjernen er det organet som gjør oss i stand til å sanse, tenke og styre kroppens bevegelser. Hjernen ligger inni hodeskallen. Rundt hjernen ligger det flere lag med hjernehinner.
Faktaboks
- Også kjent som
-
latinsk: cerebrum, gresk: enkefalon
Hjernen er en del av sentralnervesystemet og fortsetter i ryggmargen. Kroppens nerver går hovedsakelig ut fra ryggmargen, men det er også tolv par nerver som går direkte ut fra hjernen (hjernenervene).
Hos voksne mennesker veier hjernen om lag 1,3 til 1,5 kilo.
Hjernens funksjon kan grovt deles inn i fire kategorier:
- Hjernen mottar sanseinformasjon fra kroppen og gjør at vi føler for eksempel smak, lukt og berøring.
- Som en respons på mottatt informasjon, kan nervesystemet frembringe en viljestyrt reaksjon, for eksempel løping eller skriving.
- Hjernen har også den overordnede kontrollen med våre indre organer, som for eksempel tarmen og hormonsystemet.
- Hjernens kognitive funksjoner går ut på å sammenholde opplysningene fra de ulike sanseorganene, og på det grunnlaget trekke opp mer langsiktige strategier for atferd, abstrakt tenkning og begrepsdannelse, språkfunksjoner og hukommelse.
Hjernen består av nervevev og støtteceller, også kalt gliaceller. Nervecellene er nøye organisert i ulike deler som vi kaller storhjernen, lillehjernen og hjernestammen. Hver av hjernens ulike deler har hovedansvar for noen funksjoner, men de ulike delene «snakker» også nøye sammen. Storhjernen og lillehjernen er begge delt i to halvdeler som har en forbindelse mellom seg. Det ytterste laget av både storhjernen og lillehjernen ser grått ut, og kalles hjernebarken eller grå substans. Innenfor denne ligger hjernemargen, som ser hvit ut og kalles hvit substans.
Hjernestammen er forbindelsen mellom hjernen og ryggmargen. I hjernestammen finnes kjerner som kontrollerer flere livsviktige kroppsfunksjoner, blant annet bevissthet og respirasjon.
Det er mange sykdommer som kan ramme hjernen. Noen av de vanligste er hjerneslag, demens og epilepsi. Det er mange måter å undersøke hjernen på, både for å kartlegge normalfunksjon, og for å avdekke sykdom.
Les mer om undersøkelse av hjernen og hjernesykdommer.
Det er en myte at vi kun bruker en liten prosentdel, ofte angitt til ti prosent, av hjernen vår, og at vi har en stor og ubrukt hjernekapasitet. Vi bruker hele hjernen, noe som også viser seg gjennom det høye energiforbruket.
Kommentarer (1)
skrev Ane Jensen
Hei! Det er en feil i anatomibildet med oversikt over hjernens sirkulasjon, a. basilaris og a. vertebralis sin + dex har skiftet plass.
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.