Hjernekirurgi er en gren av nevrokirurgien som omfatter hjerneoperasjoner. Operasjoner i ryggmargen, på ryggmargens nerverøtter og på nerver i kroppen forøvrig faller også innenfor nevrokirurgiens område.
hjernekirurgi
Hjerne. Snitt gjennom hjernen som viser innsiden av høyre hjernehalvdel.
Operasjoner
Hjernekirurgi er aktuelt ved en rekke forskjellige, men ofte relativt sjeldne tilstander som hjernesvulster, hypofysesvulster, karmalformasjoner, hodeskader, vannhode (hydrocephalus), byller (abscesser), hjernehinneblødninger (subaraknoidalblødning) og enkelte andre hjerneblødninger. Enkelte epilepsiformer og trigeminusnervalgi (ansiktssmerte) kan også behandles kirurgisk. Dyp hjernestmulering brukes blant annet ved Parkinsons sykdom, essesiell tremor og dystoni.
Flere hjernekirurgiske inngrep er teknisk krevende da det kan være er trange arbeidsforhold og store krav til presisjon. Dette gjelder ikke minst operasjoner på skallebasis og på hjernens blodårer. Da hjernen er så kompleks og påvirker eller innehar så å si alle menneskelige funksjoner og egenskaper, kan konsekvensen ved komplikasjoner i forbindelse med hjernekirurgi være verre enn ved mye annen kirurgi.
Hjernekirurgien har gjennomgått en stor utvikling i de senere tiår. Dette skyldes bedre operasjonsteknikk og bedre tekniske hjelpemidler. Bedre undersøkelsesmetoder før og etter inngrep, ikke minst innen bildediagnostikk, har også betydd mye. Enkelte hjerneoperasjoner foregår i lokalbedøvelse der skalpen og hjernehinnene bedøves. Hjernen selv utløser ikke smerte ved inngrep.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.