Nevrokirurgi, kirurgisk behandling av sykdommer og skader i nervesystemet, særlig hjernen og ryggmargen.

Nevrokirurgi er en medisinsk spesialitet som forutsetter minst seks års videreutdannelse etter legeautorisajon. Det var 77 godkjente spesialister i nevrokirurgi i Norge i 2006.

Fremskrittene i moderne nevrokirurgi skyldes blant annet dypere innsikt i nervesystemets reaksjoner på skader og inngrep, forbedringer i nevrokirurgisk teknikk, for eksempel stereotaktisk nevrokirurgi, bruk av operasjonsmikroskop, laserteknikk og ikke minst moderne anestesimetoder og bedre overvåkning etter operasjon.

Nevrokirurgiske inngrep utføres foruten ved skader og svulster også ved sykdommer i hjernens og ryggmargens blodårer, ved medfødte misdannelser i nervesystemet, visse former av epilepsi, uutholdelige smerter, samt ved en del nervesykdommer med ufrivillige bevegelser (for eksempel parkinsonisme) og spasmer.

Edwin Smith papyrus (ca. 3500 f.Kr.) omtaler åpne skalleskader. Fra yngre steinalder i Europa og fra den prekolumbiske tid i Sør-Amerika er det funnet skaller med tegn på operative inngrep. Instrumenter til å bore hull i kraniet er bevart fra oldtiden. Vår tids nevrokirurgi begynte ca. 1880 med operativ fjernelse av hjerne- og ryggmargssvulster. Blant pionerene kan nevnes Sir Victor Horsley i England, Sir William Macewen i Skottland og Fedor Krause i Tyskland. Utviklingen av faget i begynnelsen av 1900-tallet ble særlig preget av den amerikanske nevrokirurgen Harvey Cushing (1869–1939). Vilhelm Magnus (1871–1929) var den første norske nevrokirurg.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.