Hjertemassasje, behandlingsmetode ved hjertestans. Ved rytmiske trykk mot brystbenet (sternum) skapes et overtrykk i brysthulen og rundt hjertet. Trykket presser deler av hjertets blodinnhold ut i hovedpulsåren (aorta). Når trykket fjernes, fylles hjertet på ny med blod som så tømmes ut ved neste trykk.

Hjertemassasje utføres vanligvis ved at en person trykker mot brystbenet med en (hos barn) eller begge (hos voksne) hender, slik at håndbaken hviler midt på nedre halvdel av brystbenet. Redderen lener seg fremover slik at skuldrene er loddrett over hendene, og trykker brystbenet 4–5 cm ned med strake armer ca. 100 ganger per minutt.

Det finnes også mekaniske apparater som anbringes over brystkassen og trykker brystbenet inn ved hjelp av en vektarm eller et stempel.

Innvendig hjertemassasje utføres med hendene ved å klemme selve hjertet sammen med rytmiske bevegelser. Prosedyren kan utføres først etter at man har åpnet brysthulen, og utføres nå sjelden uten i forbindelse med hjerteoperasjoner. Metoden er noe mer effektiv enn utvendig hjertemassasje.

Under optimale forhold vil effektiv hjertemassasje utført av trenet personell gi hjerteminuttvolum på 15–20 % av normalverdien. Det kan opprettholde en akseptabel blodforsyning til hjernen over kortere tid.

Hos eldre kan presset mot brystbenet gi ribbensbrudd, noe som ansees for en akseptabel bivirkning til prosedyren. Ved langvarig hjertemassasje øker risikoen for hjerneskade.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.