hjerte-lunge-redning (HLR)

HLR skal gis ved konstatert hjertestans og har som overordnet mål å sikre oksygentilførsel til hjernen og andre viktige organer i en begrenset tidsperiode. Pasienter med hjertestans har best mulighet for å overleve hvis HLR starter snarest mulig etter hjertestansen har inntrådt, og om en hjertestarter tilkobles og brukes så raskt som mulig.

Ventilasjonen kan gis som innblåsinger (munn-til-munn-metoden), eller med mer avanserte hjelpemidler. Dette har som formål å gi blodet som sirkulerer igjennom lungene oksygen. Brystkompresjoner gjør at blodet sirkulerer til kroppens organer, men selv optimalt utført vil det bare gi omtrent 25–30 prosent av normal blodsirkulasjon. Brystkompresjoner bidrar til sirkulasjon av blod, dels ved å skape trykkforskjeller i brystkassen som trekker blod inn og ut, og dels ved at det blir direkte trykk på hjertet.

Gjeldende norske retningslinjer for grunnleggende HLR for voksne ble publisert i 2016 av Norsk Resuscitasjonsråd (NRR), som er Den norske legeforening sitt fagråd i spørsmål om gjenoppliving av barn og voksne.

Om man kommer over en bevisstløs person er fremgangsmåten følgende:

1. Ivareta egen og andres sikkerhet. Et eventuelt skadested må sikres slik at ikke flere blir skadet.
2. Varsle AMK på telefon 113. AMK vil videre varsle politi eller brannvesen ved behov. Veiledning gis over telefon fra 113.
3. Sjekk bevisstheten til den som er syk eller skadet. Dette kan gjøres ved rop og risting, og om vedkommende ikke reagerer på dette forsøke smertestimulering ved å eksempelvis gni knokene hardt midt på brystet. Om personen er bevisstløs sikre frie luftveier ved å løfte haken frem og bøye lett i nakken. Hvis personen puster normalt: overvåk pusten og legg eventuelt pasienten i stabilt sideleie.
4. Hvis personen ikke puster etter at luftveien er åpnet, start hjerte-lungeredning: Plasser to hender med håndbaken midt på brystbenet og trykk deretter ned fem til seks cm. Etter de 30 første kompresjonene skal man gi 2 innblåsinger ved å løfte haken frem, hold for nesen til personen og blåse inn til brystet hever seg. Man skal deretter fortsette slik med 30:2 til profesjonell hjelp kommer til.
5. En hjertestarter bør kobles til så raskt som mulig under pågående HLR, og denne vil gi instruksjoner på hva man som hjelper skal gjøre.

Fremgangsmåten hos bevisstløse barn følger de samme prinsippene som hos voksne, med noen tilpasninger. I denne sammenheng regnes barn som personer under pubertetsalder.

1. Hos barn bør man ved oppstart HLR alltid starte med fem innblåsinger først. Dette fordi for lite oksygen i blodet er en vanligere årsak til hjertestans hos barn enn hos voksne.
2. Frie luftveier hos barn under ett år sikres best ved å strekke hodet til normal posisjon. Overstrekk av nakken kan gi ufrie luftveier hos de minste barna.
3. Hos barn under ett år (eller de minste barna) gjennomføres brystkompresjoner ved å trykke med to fingre midt på brystbeinet med dybde fire cm. Ellers gjennomføres HLR som hos voksne med 30:2 som forhold mellom brystkompresjoner og innblåsinger.

Grunnleggende HLR består av brystkompresjoner og innblåsinger, med eller uten veiledning fra telefon 113.

Ofte brukes begrepet DHLR om HLR med bruk av hjertestarter, men dette betegner et spesifikt kurskonsept fra NRR. Det finnes også andre kurskonsepter som lærer bort HLR med bruk av hjertestarter. Det er ikke nødvendig å ha hatt et kurs i bruk av hjertestarter for å bruke en slik på en reell hjertestanshendelse.

Begrepet avansert HLR brukes ofte om HLR kombinert med bruk av hjertestarter, ulike former for håndtering av luftvei, kontrollert ventilering samt administrasjon av medikamenter. Begrepet AHLR brukes ofte om denne kombinasjonen av medisinske tiltak ved hjertestans, men dette betegner et spesifikt kurskonsept fra NRR.

En rekke former for gjenoppliving av livløse mennesker har blitt forsøkt opp gjennom historien, inkludert ulike former for innblåsinger (for eksempel Holger Nielsen metoden).

HLR i sin moderne form ble lansert av Kouwenhoven og medarbeidere i 1960. I forbindelse med forsøk på hunder med hjertestans ble det oppdaget ved en tilfeldighet at ved å lene en tung elektrode på hundens bryst, oppsto en endring i blodtrykkskurven. Ved å gjenta dette flere ganger, oppsto fluktuasjoner i blodtrykkskurven lik den man ser ved normal sirkulasjon av blod fra hjertet. Forskerne oppdaget at ved å gi brystkompresjoner ved hjertestans, kunne hjertet og hjernen tåle lengre perioder uten normal blodforsyning. I tillegg ble det oppdaget at hjerterytmeforstyrrelser holdt seg lenger ved hjertestans og kunne støtes ut med en hjertestarter senere enn hos hunder som ikke fikk brystkompresjoner.

De første retningslinjene innen HLR ble publisert av American Heart Association i 1966, hvor munn-til-munn og brystkompresjoner var sentrale elementer.

• førstehjelp
• hjerneslag
• hjertestans