Fremgangsmåte ved tilnærming til en bevisstløs pasient som potensielt kan ha hjertestans. Basert på anbefalinger fra Norsk Resuscitasjonsråd.
.

Hjertestans er en tilstand med opphørt sirkulasjon av blod i kroppen. Hjertestans skyldes oftest en kraftig reduksjon i eller opphør av hjertets pumpefunksjon, men kan også skyldes forhold utenfor hjertet som gjør at hjertet ikke får pumpet tilstrekkelig med blod, som ved et stort blodtap.

Symptomer

En person med hjertestans vil være bevisstløs, og vil kunne ha blålig eller hvitfarget hud. Pusten vil kunne være svært unormal den første tiden etter at hjertet har stoppet (agonale gisp), alternativt helt fraværende. Det vil ikke være følbar puls, men da det er fare for at livredderen kan mistolke pulsfølingen som at personen har puls og dermed forsinke hjerte-lungeredning, anbefales ikke pulssjekk i en slik situasjon, unntatt for spesielle kategorier helsepersonell.

Behandlingsprinsipper

Ved mistanke om hjertestans skal man alltid ringe telefonnummeret 113, der veiledning vil bli gitt over telefon. Hjerte-lunge-redning (HLR) med brystkompresjoner og innblåsinger med munn-til-munn skal startes på alle livløse personer der man etter å ha gitt vedkommende frie luftveier har konstatert unormal eller ingen pust. Hos barn under pubertetsalder bør man starte med fem innblåsinger før man starter med brystkompresjoner.

En hjertestarter bør kobles til så raskt som mulig, nærmeste lokalisering av en slik kan finnes på det offentlige Hjertestarterregisterets nettside.

Hvis en person med hjertestans er alvorlig nedkjølt, skal som hovedregel personen transporteres til et sykehus under pågående gjenoppliving. En slik pasient bør varmes opp og undersøkes nærmere før man tar stilling til om behandling skal fortsette eller avsluttes. Et ofte brukt uttrykk i den sammenheng er "ingen er død før man er varm og død".

Om personen får tilbake blodsirkulasjonen vil behandling i en intensivavdeling være aktuelt. Nedkjøling til mellom 32 og 36 grader etter gjenopprettet sirkulasjon, for å beskytte hjernen mot skader, er blitt en standard behandlingsform og betegnes terapeutisk hypotermi.

Gjeldende norske retningslinjer innen gjenoppliving av barn og voksne er basert på internasjonale retningslinjer og forvaltes av Norsk Resuscitasjonsråd (NRR).

Prognose

Prognosen for en som gjenopplives med HLR vil være avhengig av faktorer som blant annet:

  • alder
  • generelt funksjonsnivå
  • kroniske sykdommer
  • utløsende årsak
  • om hjertestansen er bevitnet
  • hvorvidt vedkommende får HLR innen rimelig tid
  • hvorvidt personen har en hjerterytmeforstyrrelse hvor en hjertestarter vil kunne gjøre en forskjell
Sistnevnte gjelder cirka 30 til 40 prosent av de med hjertestans, for de øvrige vil HLR og andre tiltak være det som eventuelt bringer personen tilbake i live.

Uten HLR vil alle personer med hjertestans dø. Ved sent oppstartet HLR vil det ofte kunne være vanskelig å få personen tilbake i live. Tidlig oppstartet HLR muliggjør at personen kan komme tilbake med help av andre livreddende tiltak, blant annet ved bruk av hjertestarter. Det er generelt bedre prognose dersom den første hjerterytmeforstyrrelsen som leses av på hjertestarteren enten er ventrikkelflimmer eller ventrikkeltachycardi da dette kan «sjokkes» bort, men det trenger ikke være avgjørende for prognosen.

Av de som gjenopplives med HLR vil i underkant av halvparten få tilbake sin blodsirkulasjon (return of spontaneous circulation – ROSC), resterende vil bli erklært døde på stedet. Pasienter med ROSC må vanligvis stabiliseres med tanke på respirasjon og blodsirkulasjon, og vil ofte behandles i en intensivavdeling. Det vil noen ganger kunne ta mange dager før man vet sikkert om vedkommende vil våkne til igjen, men for de som våkner opp etter behandling på en intensivavdeling kan ofte prognosen være god og mange får et godt funksjonsnivå.

Internasjonalt ligger overlevelsen, målt som at personen utskrives fra sykehus, ofte i området 5–10 prosent av alle de som får HLR. I Norge ligger overlevelsen på cirka 14 prosent på landsbasis (Hjertestansregisteret, 2017).

Årsaker til hjertestans

Akutt eller kronisk sykdom i hjertet er den vanligste årsaken til hjertestans, men det kan også være forhold utenfor hjertet som gjør at hjertet stopper eller ikke får til å pumpe nok blod. For eksempel kan for lite oksygen i blodet gjøre at hjertet stopper selv om hjertet er helt friskt (asfyksi). Sirkulasjonsstans er et mer presist begrep, men det er internasjonal konsensus om å bruke hjertestans som fellesbetegnelse uavhengig av om hjertet er årsaken eller ikke. Hjertestans kan oppstå som følge av flere mekanismer:

Årsaker i hjertet

  1. Akutt tilstopning av hjertets pulsårer grunnet en blodpropp (hjerteinfarkt) som oppstår grunnet tilgrunnliggende koronarsklerose. Dette vil gi redusert blodstrøm (iskemi) til den delen av hjertemuskulaturen som forsynes av blodåren (kransåren), som både kan gi en alvorlig reduksjon i hjertets pumpeevne (hjertesvikt) og/eller medføre akutte hjerterytmeforstyrrelser.
  2. Akutte hjerterytmeforstyrrelser som medfører et uhensiktsmessig mønster av sammentrekninger i hjertemuskulaturen. Dette vil gi et fall i hjertets pumpeevne slik at hjertet ikke klarer å generere et tilstrekkelig hjerteminuttvolum og blodtrykk. Dette kan for eksempel være hjerterytmeforstyrrelser som ventrikkelflimmer (VF), ventrikkeltakykardi (VT) eller alvorlig atrioventrikulært blokk (AV-blokk). Hjerterytmeforstyrrelsene kan oppstå av flere grunner, blant annet som følge av iskemi eller medfødte feil i ledningssystemet i hjertet. Strømstøt, overdoser av medikamenter eller ubalanser i kroppens elektrolytter kan også gi hjerterytmeforstyrrelser. Hjerterytmeforstyrrelsene VF og VT kan behandles med strømstøt gitt av en hjertestarter.
  3. Blødning i hjerteposen som medfører at hjertet klemmes sammen og ikke får til å pumpe blod. Oftest etter hjertekirurgiske inngrep, men kan også følge av skade på hjertet (for eksempel knivstikk) eller at hjertemuskelveggen brister som følge av et større hjerteinfarkt som har stått over noe tid.
  4. Hjertesvikt uansett tilgrunnliggende årsak vil kunne medføre hjertestans, enten hjertesvikten er kronisk eller oppstår akutt. Ulike sykdomstilstander i hjertemuskulaturen (kardiomyopatier) kan gi hjertesvikt. Medfødte eller ervervede klaffefeil eller infeksjoner i hjertets klaffeapparat (endokarditt) kan gjøre at hjertet ikke får til å pumpe hensiktsmessig. Betennelse i hjertemuskulaturen (myokarditt) eller hjerteposen (perikarditt) kan medføre hjertesvikt og hjerterytmeforstyrrelser. Et større hjerteinfarkt kan også gi akutt hjertesvikt (jamfør punkt 1).

Årsaker utenfor hjertet

  1. Alvorlig nedsatt oksygeninnhold i blodet som medfører at hjertemuskulaturen ikke lenger fungerer godt nok til å pumpe tilstrekkelig med blod. For eksempel grunnet fremmedlegeme i luftveiene, drukning, hengning eller alvorlige lungetilstander (se asfyksi for årsaker og mekanismer).
  2. Blodpropp som fester seg i lungene (lungeembolisme). Dette vil generelt ha mange ulike alvorlighetsgrader, men det vil kunne ha store konsekvenser for blodomløpet hvis blodproppene er store. Høyre side av hjertet vil da få store problemer med å pumpe blod igjennom lungekretsløpet, og denne delen av hjertet vil derfor utvide seg og få redusert pumpekraft. Blodet som går igjennom lungene vil ikke få tilstrekkelig med oksygen. Den venstre siden av hjertet vil få lite blod fra lungene og derfor ha problem med å pumpe tilstrekkelig med blod til resten av kroppen. En kombinasjon av vanskelige arbeidsvilkår for hjertet, dårlig blodsirkulasjon til hjertet og resten av kroppen samt lite oksygen i blodet (hypoksi) vil kunne medføre hjertestans.
  3. Alvorlig reduksjon av blodvolumet uansett årsak (hypovolemi). Hjertet vil kompensere med å pumpe raskere og kraftigere, men om blodvolumet er redusert nok vil det ikke være nok blod i hjertet til å generere et tilstrekkelig hjerteminuttvolum eller blodtrykk. Store blødninger er en vanlig mekanisme, men også tilstander som gir store væsketap over tid (oppkast, diaré, brannskader) kan gi alvorlig hypovolemi.
  4. Alvorlig nedkjøling vil kunne medføre økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser og hjertestans, spesielt om kroppstemperaturen faller under 32 °C.
  5. Økt trykk i hjernen grunnet for eksempel akutt blødning eller alvorlig skade kan medføre hjerterytmeforstyrrelser og problemer med blodtrykksreguleringen som kan medføre hjertestans.
  6. Alvorlig systemisk inflammatorisk responssyndrom (SIRS). SIRS kan ha mange årsaker men kan gi hjertestans og/eller progrediere til multiorgansvikt. Vanlige årsaker til SIRS er alvorlig blodforgiftning eller større brannskader, men kan også være en følgetilstand av større operasjoner. SIRS vil gi lekkasje av væske ut i kroppsvevet som vil kunne gi alvorlig hypovolemi. Ved alvorlig blodforgiftning kan toksiner gjøre at hjertet har dårligere pumpekraft enn vanlig. Svikt i flere organer vil kunne påvirke hjertet på en negativ måte.
  7. Spesielle tilstander under graviditet kan gi opphav til hjertestans en svært sjelden gang. Større mengder fostervann fra morkaken kan komme over i blodet og gi hjertestans basert på liknende mekanismer som ved lungeembolisme. Alvorlig svangerskapsforgiftning kan gi hjerneblødning eller hjertesvikt. Alvorlige blødninger før eller etter fødsel kan gi alvorlig hypovolemi, samt at gravide kan få alvorlig blodforgiftning av ulike årsaker.
  8. Overtrykkspneumothorax (trykkpneumothorax) kan gi hjertestans. Ved skade som innebærer hull i brystveggen vil luft kunne suges inn når den tilskadekomne puster. Om denne luften ikke slipper ut igjen kan det bygge seg opp et overtrykk grunnet en ventileffekt. Trykkpneumothorax kan også oppstå i en brystvegg som ikke er skadet dersom personen har en punktert lunge (pneumothorax) og samtidig blir ventilert med overtrykk, som for eksempel hvis vedkommende er på respirator.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg