Brystkompresjon brukes som førstehjelp ved hjertestans. Ved rytmiske trykk med begge hender midt på  brystbenet med 5–6 centimeters dybde skapes et overtrykk i brysthulen og rundt hjertet. Trykket presser deler av hjertets blodinnhold ut i hovedpulsåren (aorta). Når trykket fjernes, fylles hjertet på ny med blod som så tømmes ut ved neste trykk.

Se også hjerte-lunge-redning.

Hendene plasseres midt på brystet. Brystkompresjonene skal være 5–6 cm dype med en takt på 100–120 kompresjoner i minuttet. Man gir først 30 brystkompresjoner, så to munn til munn-innblåsninger og fortsetter med 30:2-runder så lenge det er behov. Norske retningslinjer ved hjertestans forvaltes av Norsk Resuscitasjonsråd.

Det finnes også mekaniske apparater som anbringes over brystkassen og trykker brystbenet inn ved hjelp av et bånd eller et stempel.

Under optimale forhold vil effektive brystkompresjoner utført av trenet personell kunne generere et hjerteminuttvolum på 20–30 prosent av normalverdien. Det kan opprettholde en akseptabel blodforsyning til hjernen over noe tid. Hos eldre kan presset mot brystbenet gi ribbensbrudd, noe som ansees for en akseptabel bivirkning til prosedyren. 

Åpen hjertekompresjon utføres ved operativt inngrep hvor operatøren blottlegger hjertet og klemmer dette rytmisk sammen med hendene sine. Dette er kun aktuelt ved at kyndig personell åpner brysthulen i helt spesielle tilfeller, eller i forbindelse med hjertekirurgi

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.