Homofobi er en ikke-medisinsk betegnelse som kan forstås som frykt for homofili og homofile. Uttrykket brukes gjerne overlappende med homonegativitet for å beskrive generell negativitet eller motstand mot seksualitet eller kjønnsuttrykk som oppfattes som avvikende. 

Ifølge Åse Røthing (2008) framstår homofobi som en sekkebetegnelse for ulike typer verbale eller kroppslige uttrykk for frykt eller forakt for homofili/homofile, motstand mot homofili/homofile, positiv diskriminering av heterofili/heterofile, og psykisk mobbing eller fysisk vold mot homofile.

Homofobe holdninger hos homofile kan føre til betydelige utfordringer med å akseptere og verdsette egen identitet.

I Norge var sex mellom menn forbudt ved lov inntil 1972. I dag har homofile og heterofile de samme rettighetene til å blant annet inngå ekteskap og det er forbudt å diskriminere på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Likevel finnes det fremdeles negative holdninger til homofile og homofili i samfunnet. 

Ifølge en holdningsundersøkelse til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt) for perioden 2008-2013 er andelen i befolkningen med negativ holdning til lesbiske kvinner og homofile menn relativt lav, og synkende blant menn (Anderssen og Malterud, red 2013).

I 2008 var 17 prosent av de heterofile mennene negative til lesbiske kvinner, i 2014 var tallet 9 prosent. I 2008 var nesten en tredjedel av mennene negative til homofile menn, i 2014 var dette sunket 16 prosent. Det var mer negative holdninger både blant kvinner og menn til at to kvinner eller to menn leier hverandre eller kysser hverandre, enn til at to personer av ulike kjønn gjør dette. Et mindretall bekreftet negativ atferd overfor lesbiske kvinner og homofile menn, der den mest utbredte negative atferden var vitsing.

Flere undersøkelser rapporterer også om at «homo» er et av de vanligste skjellsordene blant ungdom (Anderssen, N., Holsen, I., Jensen, D. & Slåtten, H. 2012). 

Diskrimineringsloven om seksuell orientering trådte i kraft i 2014. Formålet med loven er å fremme likestilling uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Loven forbyr diskriminering og stiller krav om aktivt arbeid for likestilling.

I straffeloven 2005, som trådte i kraft i 2015, ble bestemmelsene mot hatkriminalitet innskjerpet. Hatkriminalitet er straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av negative holdninger til en persons faktiske eller oppfattede etnisitet, religion, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk og/eller nedsatte funksjonsevne (Oslo politidistrikt). I 2015 registrerte politiet 33 anmeldelser av kriminelle handlinger på bakgrunn av seksuell orientering.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.