homofili

Homofile har samme rett som heterofile til å inngå ekteskap i Norge, etter ekteskapsloven som trådte i kraft 1. januar 2009.

Homofile ektepar skal også bli vurdert på linje med heterofile i adopsjonssaker, homofile har mulighet til å stebarnsadoptere og fungere som fosterforeldre. Lesbiske par har rett til assistert befruktning.

Arbeidsmiljøloven forbyr diskriminering på grunn av seksuell orientering (1998). Tilsvarende regler finnes i boliglovene (2003). Likestillings- og diskrimineringsombudet skal sikre at disse reglene blir fulgt.

I Norge ble homoseksuelle handlinger mellom menn tidligere rammet av straffelovens bestemmelser om «utuktig omgang» (§ 213). Denne paragrafen ble opphevet i 1972. Ved en endring av straffeloven i 1981 innførte Norge, som det første land i verden, bestemmelser som gir homofile som enkeltpersoner og gruppe et særskilt strafferettslig vern mot nedsettende omtale og diskriminering (§§ 135a, 349a).

Fra 1993 fikk Norge, som det annet land i verden (etter Danmark), en lovregulering av homofilt samliv (registrert partnerskap), og tilsvarende ordninger er senere innført i flere andre europeiske land. Den norske partnerskapsloven ble fra 2009 erstattet av en kjønnsnøytral ekteskapslov.

I deler av Den norske kirke og andre kristne trossamfunn betraktes seksuelt samliv mellom homofile som synd. Det har imidlertid skjedd en holdningsendring her, blant annet gjennom utredningsarbeid og debatt på kirkemøtet. Den norske kirke vedtok en ny liturgi for kirkelig vigsel av likekjønnede par januar 2017.

Homofili er i økende grad blitt samfunnsmessig akseptert i Norge, og de homofile deler av befolkningen er blitt gradvis mer «synlige». De homofile selv og deres organisasjoner har vært sterkt medvirkende til den økende aksepten, blant annet gjennom et utstrakt informasjonsarbeid rettet mot skolen og ungdomsmiljøene. En av forgrunnsfigurene i holdnings- og informasjonsarbeidet i Norge har vært Karen-Christine Friele.

Den første organisasjon for homoseksuelle ble grunnlagt i Tyskland i slutten av 1890-årene. I Norge ble den første organisasjonen, Det Norske Forbundet av 1948 (DNF-48), grunnlagt 1950. Etter en splittelse i slutten av 1970-årene gikk DNF-48 fra 1993 sammen med Arbeidsgrupper for homofil og lesbisk frigjøring (AHF) og flere mindre frittstående organisasjoner i en felles organisasjon, LLH – Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (tidligere Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring).

Arbeidet for å forebygge hiv-smitte blant homofile og lesbiske, hjelpe hiv-/aids-rammede og generelt bedre målgruppens helse har siden 1983 i Norge vært organisert gjennom organisasjonen Helseutvalget.

Homobevegelsen i Norge og internasjonalt har tatt i bruk flere ytre symboler i sitt arbeide for å synliggjøre homofile – den greske bokstaven λ (lambda), en rosa trekant (til minne om merkingen av homoseksuelle fanger i nazistenes konsentrasjonsleirer) og et seksfarget «regnbueflagg», for å nevne noen.

En rekke steder i Norge og andre land arrangeres det – gjerne i tilknytning til den internasjonale solidaritetsdagen for homofile, Christopher Street Day (27. juni, oppkalt etter en konfrontasjon mellom homofile menn og politiet på en bar i New York i 1969) – årlige offentlige mønstringer kalt Pride-(stolthets-)festivaler, Skeive dager og lignende, med fargesprakende parader.

Oslo var vertskapsby for den europeiske Pride-feiringen i 2005 og arrangerte også EuroPride i 2014. Hvert fjerde år avholdes det internasjonale idrettsleker for homofile utøvere (Gay Games).

• bifili
• heteroseksualitet
• seksualitet
• skeiv
• heteronormativitet
• kjønnsidentitet
• seksuell identitet
• homobevegelsen i Norge
• paragraf 213