Identitetsmerke, gjenkjenningsmerke.

Soldater, sivilforsvarspersonell o.a. bærer identitetsmerke i form av metallbrikker i kjede rundt halsen. Brikken kan brekkes i to deler, på hver halvdel er preget navn, personnummer, blodtype osv., slik at personen kan identifiseres om vedkommende ikke selv kan gjøre rede for seg. Dør bæreren på slagmarken eller i krigsfangenskap, skal den ene halvparten begraves med den døde, den andre sendes til Røde Kors' opplysningskontor i hjemlandet.

Flere pasientorganisasjoner har innført identitetsmerker for sine medlemmer, plastmerker til å henge rundt halsen eller bære på jakkeslaget eller annet synlig sted. Merkene gir opplysning om sykdommen, f.eks. diabetes, epilepsi, hjerte- eller lungesykdom, og viser til et identitetskort som pasienten skal ha på seg, med navn, adresse, personnummer, pårørende, hvilke medikamenter som brukes og andre opplysninger til hjelp hvis vedkommende skulle bli utsatt for illebefinnende eller ulykke.

For husdyr er bruk av gjenkjenningsmerke av gammel dato. Ulike metoder har vært og er i bruk, avhengig av dyreart: brennemerking (storfe, hest), tatovering av øre (gris, hund), klippemerking av ørene (storfe, småfe, reinsdyr). Av nyere dato er elektronisk identitetsbrikke (ID-brikke), også kalt databrikke eller mikrochip, som implanteres under huden. Brikken fungerer som en radiosender. Slik merking er nå vanlig for hund. Det siste er ID-brikke til bruk på kjøttproduserende dyr. Den er svært liten, og kan implanteres under huden ved ørebasis allerede ved fødselen. I brikken er lagret opplysninger om fødselsdato og oppvekststed. På slakteriet blir brikken avlest og opplysningene mangfoldiggjort og lagt ved hvert kjøttstykke under pakkingen. På den måten kan forbrukerne bli informert om produktenes historie.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.