Sammenlignet med den generelle befolkningen, vil personer med epilepsi ha økt sykelighet og dødelighet. Det er flere årsaker til den økte dødeligheten:
- underliggende årsak til anfallene
- anfallsrelaterte ulykker eller skader
- plutselig uventet død (engelsk: sudden unexpected death in epilepsy; SUDEP)
Generelt vil rundt 70 prosent etter hvert bli helt anfallsfrie, og rundt halvparten av disse kan slutte med legemidler. God prognose forventes for barn i skolealderen med hyppige absenser. Her oppnår opptil 80 prosent anfallsfrihet. Blant dem som rammes av generaliserte krampeanfall, regner man med at over 60 prosent kan bli anfallsfrie ved enkel medikasjon. Ved de fokale anfallsformene der årsaken er en lokalisert hjerneskade, vil prognosen være avhengig av den tilgrunnliggende årsaken. Av pasienter med fokale anfall med redusert bevissthet uten påvisbare forandringer i hjernen regner man med at omtrent en tredel blir anfallsfrie, en tredel blir betydelig bedret, mens en tredel fortsetter å ha en del anfall.
Selv om mange pasienter med epilepsi ikke blir anfallsfrie, vil de fleste epilepsipasienter greie seg bra, kunne gjennomføre utdannelse og fungere i vanlig arbeidsliv. De fleste slike pasienter vil kunne følges opp av fastlegen i samarbeid med nevrologisk avdeling på et nærliggende sykehus.
En regner med at omtrent én av fire pasienter med psykisk utviklingshemning eller cerebral parese også har epilepsi. Dette er knyttet til at epilepsi ofte er forårsaket av hjernesykdom eller hjerneskade.
Kommentarer (2)
skrev Jørgen Emaus Steen
svarte Thale Kristin Olsen
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.