Irritabilitet er en egenskap ved nerve- og muskelceller som gjør at de reagerer med forandringer i membranpotensialet når de blir stimulert. Stimulus kan være elektrisk, kjemisk eller mekanisk. Responsen kan være lokal, det vil si at den ikke utbrer seg videre i nerve- eller muskelvevet, eller det kan utløses et aksjonspotensial (en nerveimpuls) som utbrer seg langs nervefibrene (axonene). Nerveimpulser er det generelle språket i nervesystemet, og utløsning av aksjonspotensialer følger alt-eller-intet-prinsippet. Nyansene i dette språket oppnås derfor ved variasjoner i impulsfrekvensen.

Faktaboks

Uttale
irritabilitˈet
Etymologi
av latin irritare, ‘pirre, stimulere’
Også kjent som

eksitabilitet

Også i muskelcellene kan nerveimpulser utbre seg langs cellemembranen fra eksitasjonsstedet. Disse cellene inneholder kontraktile proteiner og – i motsetning til nerveceller – et apparat som fører til at sammentrekninger kan utløses av aksjonspotensialer.

Sanseceller er spesialiserte celler som kan reagere med aksjonspotensialer når de utsettes for spesifikke stimuli som for eksempel trykk, strekk eller lys. Enkelte celler reagerer med å slippe ut kjemiske substanser med biologiske virkninger når de blir irritert.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg