Jetlag, betegnelse for at kroppens biologiske døgnrytme (circadiane rytme; søvn-våkenhets rytme) blir hengende etter når man forflytter seg raskt over store avstander med fly. Hvis man for eksempel i løpet av 8 timer forflytter seg vestover fra Norge til USA, vil tidsforskjellen mellom Norge og USA variere fra 6–9 timer avhengig av hvor i USA man ankommer. Kroppen vil imidlertid den første tiden fortsette å fungere som om det var norsk tid. Det betyr at når det er kl. 17 amerikansk tid, vil kroppen reagere som om det var kl. 23 om kvelden, med tilhørende tretthet og behov for å sove som følge.

Reiser man østover vil forholdene bli omvendt. Man vil føle seg søvnig og ha behov for å sove selv om det for lengst er blitt morgen.

Symptomer på døgnvillhet kan være at man føler seg svimmel og uvel (groggy), eventuelt litt desorientert, har hodepine, føler seg utmattet, irritabel og eventuelt også kvalme og allmenn uvelhet. Søvnproblemer er regelen. Symptomene blir mer uttalt jo større tidsdifferansen er mellom norsk tid og det nye oppholdsstedet.

For de fleste vil kroppens biologiske døgnrytme bli justert med anslagsvis 1–2 timer per døgn, hvilket vil si at man vil bruke 3–7 døgn før kroppens døgnrytme er helt tilpasset et nytt oppholdssted som har en tidsdifferanse til Norge på 6–10 timer. Ved større tidsforskjeller kan tilpasningen ta lengre tid. Det er imidlertid store individuelle forskjeller. Noen tilpasser seg raskere og andre kan bruke lengre tid.

Det er lettere å justere den biologiske døgnrytmen når man reiser vestover enn når man reiser østover, på samme måte som det er lettere å gå skiftarbeid ved å forskyve arbeidstiden med klokken enn mot klokken.

Døgnvillhet ved rask forflytning over mange tidssoner kan til en viss grad forebygges ved at man tidligst mulig innstiller seg på døgnrytmen til det nye stedet, gjerne før man reiser. Man bør også tilpasse måltider til den nye døgnrytmen. På flyreiser bør man drikke rikelig med vann og unngå alkohol for å forebygge væskemangel (dehydrering), som vil øke symptomene ved døgnvillhet.

Da kroppens døgnrytme også styres av lys, kan regulering av lyseksponering på det nye oppholdsstedet bidra til raskere tilpasning. Ved reise mot øst kan man inntil 2 timer før man normalt ville ha våknet (men ikke tidligere enn det) eksponere seg for sterkt lys av f.eks. 1/2 til 1 times varighet. De neste dagene eksponerer man seg for lys inntil 2 timer tidligere hver dag, til man har omstilt den biologiske klokken til det nye tidspunktet.

Inntak av melatonin, som normalt bidrar til å regulere døgnrytmen, kan også lette tilpasningen såfremt man skal oppholde seg på det nye stedet mer enn 4–5 dager. Ved reise vestover tar man i tilfelle melatonin hvis man våkner ved 4–5 tiden om morgenen eller før på det nye oppholdsstedet. Man gir da kroppen beskjed om at det fremdeles er natt. Ved reise østover tar man melatonin ved vanlig leggetid på det nye oppholdsstedet.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.