Menneskets døgnrytme
Mennesket døgnrytme er tilpasset dagaktivitet. Den cirkadiske rytmen tilpasser menneskets hjertefrekvens, temperatur og blodtrykk til dagens faser.
Menneskets døgnrytme
Av /The Nobel Committee for Physiology or Medicine.
døgnrytmer

Døgnrytmer. Naturlige variasjoner i søvndybde for en ung mann i løpet av en natt. Nivåene i søvndybde bestemmes ut fra EEG-signalene. REM-periodene er markert med skraveringer. De har tendens til å øke i lengde i løpet av natten. Personer som vekkes i REM (Rapid Eye Movement) fasen forteller nesten alltid at de drømte. Barn har lengre REM-perioder enn voksne. Personer som trenger lite søvn, befinner seg kortere samlet tid i søvnfase 1 og 2 og i REM-fase, mens de dypeste søvnfasene varer hos dem like lenge som hos andre.

Av /Store medisinske leksikon ※.
Cirkadisk rytme som prosess i cellen
Figuren viser 24 timers-syklusen i cellen. Når klokkegenet er aktivt, blir det laget mRNA. mRNA transporteres til cellens cytoplasma og tjener som mal for produksjon av klokkeproteinet (PER). Klokkeproteinet akkumuleres i cellekjernen og blokkerer klokkegenet. Dette fører til feedbackmekanismen som ligger til grunn for den cirkadiske rytmen.
Av /The Nobel Committee for Physiology or Medicine.

Døgnrytmer er hvordan kroppsfunksjoner varierer periodisk innenfor et døgn. Det kalles også cirkadiske rytmer. Kroppsfunksjoner som blodtrykk, kroppstemperatur, matlyst, søvn, våkenhet og urinutskillelse er noen av funksjonene som varierer i løpet av et døgn.

Regulering av døgnrytmen

Alle kroppens celler har en klokke. Den tilpasser hvilke funksjoner som normalt skjer på denne tiden av døgnet. Hos mennesker utgjøres hovedklokken av en ansamling av nerveceller i hypothalamus i hjernen. Denne ansamlingen kalles nucleus suprachiasmaticus (SCN).

SCN mottar signaler fra netthinnen og registrerer hvor mye lys som treffer øyet. Etter graden av lys styrer SCN våkenhet og søvnsyklus, svingninger i temperatur og hormoner. I tillegg finnes det en rekke andre områder i hjernen og i andre organer som muskel, lever og lunger, som har perifere klokker. Mens omstilling av SCN er styrt av lys, er de perifere klokkene styrt av hormoner og det kan derfor ta flere dager før disse justeres.

Mange av døgnrytmene styres eller synkroniseres av lyset via hormonet melatonin som dannes i området corpus pineale i hjernen. Det har vist seg at personer som lever uten signaler fra omverden, slik at de ikke vet om det er natt eller dag, kan få en annen varighet av døgnrytmen, og kan derfor komme i utakt med den sanne tiden.

Helsemessige konsekvenser

Døgnrytme og søvn har stor betydning for helsa vår. De biologiske rytmene er viktige for å tilpasse vår funksjon til vårt skiftende ytre miljø. Vårt velvære påvirkes når det er et midlertidig misforhold mellom vårt ytre miljø og vår indre biologiske klokke. Mye tyder på at en dårlig koordinert indre tidtaking bidrar til utvikling av sykdom. Manglende døgnrytme er koblet til en rekke av vår tids folkesykdommer, som overvekt, diabetes, høyt blodtrykk og depresjon.

Liv på jorden, planter, dyr og mennesker, tilpasser funksjonene sine til de ulike fasene av døgnet, og regulerer dermed atferd, søvn, metabolisme, kroppstemperatur og hormonnivåer.

Vitaliteten er lavest ved midnatt. Dødeligheten etter kirurgiske operasjoner kan være opptil tre ganger høyere midt på natten sammenlignet med midt på dagen. Toleransen for mange medisiner, for eksempel cellegifter ved kreftbehandling, varierer også i løpet av døgnet. Dette kan utnyttes i behandlingen.

Jetlag

For en flypassasjer som forflytter seg vestover, vil dagen bli lengre i løpet av reisen, mens en forflytning østover vil gi kortere dag. Ved jetlag er det ytre døgnet i utakt med den indre klokken. Jetlag kan medføre at fysisk og psykisk yteevne reduseres, i tillegg til at en rekke kroppsfunksjoner er ute av rytme. Matlyst og søvn kan bli forstyrret. Lys, spesielt om morgenen, er viktig for å tilpasse seg det nye døgnet. Det er individuelt hvor lett en omstiller seg til en ny døgnrytme.

Nobelpris

Nobelprisen i fysiologi/medisin i 2017 ble tildelt de tre amerikanske professorene Jeffrey C. Hall, Michael Rosbash og Michael W. Young, som avdekket cellenes molekylære mekanismer for døgnrytmen. Dermed avdekket de hvordan den biologiske klokken virker hos planter, dyr og mennesker.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg