Døgnrytmer, omfatter kroppsfunksjoner og sinnstilstander som varierer periodisk innenfor et døgn, kalles også circadianske rytmer. Blodtrykk, kroppstemperatur og urinutskillelse er eksempler på funksjoner som varierer i løpet av et døgn. Det samme gjelder søvn og våkenhet.

Vitaliteten er lavest ved midnatt. Dødeligheten etter kirurgiske operasjoner kan være opptil tre ganger høyere midt på natten sammenlignet med midt på dagen. Toleransen for mange medisiner, for eksempel cellegifter ved kreftbehandling, varierer også i løpet av døgnet. Dette kan utnyttes i behandlingen.

Mange av døgnrytmene styres eller synkroniseres av lyset via hormonet melatonin som dannes i hjernen, i corpus pineale. Det finnes også interne «klokker» som er uavhengig av ytre påvirkninger. Det har vist seg at personer som lever uten signaler fra omverden, slik at de ikke vet om det er natt eller dag, etter hvert vil bli forsinket i forhold til sann tid. Under slike forhold lever vi litt langsommere, med rytmer som passer bedre med et 25 timers døgn. Søvnperioden kommer stadig senere.

For en flypassasjer som forflytter seg vestover, vil dagen bli lengre i løpet av reisen, mens en forflytning østover vil gi kortere dag. Hvis faseforskyvningen blir så mye som 10–12 timer, kan ubehagsfølelse og endret søvnbehov vare i to til fire døgn. Det kan gå utover idrettsprestasjoner og mental yteevne. Fenomenet kalles ofte «jetlag», og kan ved uttalte plager forsøksvis behandles med eksternt tilført melatonin.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.