Døgnrytmer er hvordan kroppsfunksjoner varierer periodisk innenfor et døgn. Det kalles også cirkadiske rytmer. Kroppsfunksjoner som blodtrykk, kroppstemperatur, matlyst, søvn, våkenhet og urinutskillelse er noen av funksjonene som varierer i løpet av et døgn.

Alle kroppens celler har en klokke. Den tilpasser hvilke funksjoner som normalt skjer på denne tiden av døgnet. Hos mennesker utgjøres hovedklokken av en ansamling av nerveceller i hypothalamus i hjernen. Denne ansamlingen kalles nucleus suprachiasmaticus (SCN).

SCN mottar signaler fra netthinnen og registrerer hvor mye lys som treffer øyet. Etter graden av lys styrer SCN våkenhet og søvnsyklus, svingninger i temperatur og hormoner. I tillegg finnes det en rekke andre områder i hjernen og i andre organer som muskel, lever og lunger, som har perifere klokker. Mens omstilling av SCN er styrt av lys, er de perifere klokkene styrt av hormoner og det kan derfor ta flere dager før disse justeres.

Mange av døgnrytmene styres eller synkroniseres av lyset via hormonet melatonin som dannes i området corpus pineale i hjernen. Det har vist seg at personer som lever uten signaler fra omverden, slik at de ikke vet om det er natt eller dag, kan få en annen varighet av døgnrytmen, og kan derfor komme i utakt med den sanne tiden.

Døgnrytme og søvn har stor betydning for helsa vår. De biologiske rytmene er viktige for å tilpasse vår funksjon til vårt skiftende ytre miljø. Vårt velvære påvirkes når det er et midlertidig misforhold mellom vårt ytre miljø og vår indre biologiske klokke. Mye tyder på at en dårlig koordinert indre tidtaking bidrar til utvikling av sykdom. Manglende døgnrytme er koblet til en rekke av vår tids folkesykdommer, som overvekt, diabetes, høyt blodtrykk og depresjon.

Liv på jorden, planter, dyr og mennesker, tilpasser funksjonene sine til de ulike fasene av døgnet, og regulerer dermed atferd, søvn, metabolisme, kroppstemperatur og hormonnivåer.

Vitaliteten er lavest ved midnatt. Dødeligheten etter kirurgiske operasjoner kan være opptil tre ganger høyere midt på natten sammenlignet med midt på dagen. Toleransen for mange medisiner, for eksempel cellegifter ved kreftbehandling, varierer også i løpet av døgnet. Dette kan utnyttes i behandlingen.

For en flypassasjer som forflytter seg vestover, vil dagen bli lengre i løpet av reisen, mens en forflytning østover vil gi kortere dag. Ved jetlag er det ytre døgnet i utakt med den indre klokken. Jetlag kan medføre at fysisk og psykisk yteevne reduseres, i tillegg til at en rekke kroppsfunksjoner er ute av rytme. Matlyst og søvn kan bli forstyrret. Lys, spesielt om morgenen, er viktig for å tilpasse seg det nye døgnet. Det er individuelt hvor lett en omstiller seg til en ny døgnrytme.

Nobelprisen i fysiologi/medisin i 2017 ble tildelt de tre amerikanske professorene Jeffrey C. Hall, Michael Rosbash og Michael W. Young, som avdekket cellenes molekylære mekanismer for døgnrytmen. Dermed avdekket de hvordan den biologiske klokken virker hos planter, dyr og mennesker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.