Søvnforstyrrelser, fellesbetegnelse for en gruppe sykdommer som er kjennetegnet ved forstyrret evne til å sovne inn, sove uavbrutt eller tendens til å sove for mye.

Ved primære søvnforstyrrelser (primær insomni) har personen problemer med å sovne inn, sove natten gjennom eller føle seg uthvilt etter søvnen uten at det kan påvises noen spesifikk årsak. Forbigående primær insomni er vanlig ved stress og påkjenninger. Eldre klager oftere over søvnproblemer enn yngre, selv om elektrofysiologiske undersøkelser av søvnen (se polysomnografi) ikke viser mer av forstyrrelser enn hos yngre. God søvnhygiene vil ofte være tilstrekkelig for å normalisere søvnen, men kortvarig bruk av sovemidler (for eksempel benzodiazepiner) kan være til hjelp i noen tilfeller. Bruk av søvnbefordrende midler over lengre tid (måneder) er oftest unødvendig og skaper ofte problemer.

Ved primær hypersomni (for mye søvn) sover personen mer enn vanlig eller om dagen i tillegg til natten uten at det kan påvises noen psykisk eller legemlig sykdom som kan forklare søvnproblemene. Til tross for at personen sover mye, har han problemer med å fungere. Hyppigheten av primær hypersomni i befolkningen er ikke kjent. 5–10 % av personer som oppsøker søvnklinikker, har primær hypersomni. Antagelig skyldes primær hypersomni en familiær disposisjon, spesielt blant personer med et følsomt vegetativt nervesystem (autonom dysfunksjon, se somatoform autonom dysfunksjon). Behandlingen består vanligvis i søvnhygiene, og i noen tilfeller medikamenter.

Ved søvnproblemer i tilknytning til de cirkadianske rytmer (se døgnrytmer) er det et misforhold mellom personens egen søvn–våkenhetsrytme og omgivelsenes døgnrytme. Det kan skyldes skiftarbeid, rask forflytning mellom ulike tidssoner (jet lag) eller en medfødt forsinkelse i søvnfasen som gjør at personen bare klarer å sovne inn og sove betydelig senere enn andre mennesker som lever i samme tidssone. Søvnforstyrrelser i tilknytning til cirkadianske rytmer er vanlige. De forekommer hos opptil 70 % av unge mennesker og hos opptil 60 % av skiftarbeidere. Forstyrrelser i søvnen ved skiftarbeid og tidssoneforskyvninger blir minst hvis personen forskyver døgnet med klokken.

Narkolepsi og søvnforstyrrelser i tilknytning til pusten (se søvnapné) inngår også i fellesbetegnelsen søvnforstyrrelser.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.