Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

søvnforstyrrelser

Artikkelstart

Søvnforstyrrelser er en fellesbetegnelse for en gruppe sykdommer som er kjennetegnet ved forstyrret evne til å sovne inn, sove uavbrutt eller tendens til å sove for mye.

Faktaboks

Også kjent som
dyssomnier

De ulike søvnsykdommene kjennetegnes ofte av de samme plagene, som for eksempel dårlig søvnkvalitet og søvnighet på dagtid med tilhørende dårlig dagtidsfungering. Behandlingen vil likevel være svært ulik.

Klassifisering

Det finnes forskjellige klassifiseringssystemer for søvnsykdommer. Det mest brukte klassifikasjonssystemet er ICSD 3 (International classification of sleep disorders, 3.utgave) som inneholder mer enn 100 diagnoser. Denne diagnosemanualen deler søvnsykdommer i seks hovedgrupper: insomnier, døgnrytmeforstyrrelser, søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser, hypersomnier, parasomnier og søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser. Noen av disse søvnsykdommene krever objektive registreringer for å stille diagnosen, mens andre diagnostiseres basert på pasientens subjektive rapportering av symptomer.

Insomni – søvnløshet

Insomni kjennetegnes av dårlig eller lite søvn på grunn av problemer som enten innsovningsvansker, urolig nattesøvn med oppvåkninger der man ikke får sove igjen, tidlig morgenoppvåkning, eller at man subjektivt opplever at søvnen er av dårlig kvalitet. I tillegg fører søvnproblemene til nedsatt funksjon på dagtid som for eksempel økt søvnighet eller tretthet, humørsvingninger, redusert yte- eller konsentrasjonsevne, svekket kognitiv eller sosial fungering, fysisk ubehag eller økt bekymring omkring nattesøvn. Søvnproblemene varierer fra person til person. Noen sliter mest med innsovning mens andre opplever urolig nattesøvn og mange oppvåkninger. Mange som sliter med insomni kan dessuten ha gode netter innimellom. Insomni er den vanligste søvnlidelsen. Omtrent hver tredje voksne person har søvnløshet eller insomni av og til, og mer enn ti prosent rapporterer langvarige eller kroniske søvnproblemer. Det er også mer vanlig blant kvinner enn menn, og søvnproblemene øker med økende alder. Ved kronisk insomni anbefales først og fremst ikke-medikamentell behandling (kognitiv atferdsterapi for insomni).

Døgnrytmeforstyrrelser

Ved døgnrytmeforstyrrelser oppstår det enten problemer med den innebygde biologiske klokken, eller utenforliggende faktorer gjør at den innebygde klokken kommer ut av fase. Alle døgnrytmeforstyrrelsene gir symptomer som søvnproblemer og/eller økt søvnighet. Disse problemene fører til at det er vanskelig å fungere normalt for eksempel sosialt, på skole eller på jobb. Eksempler på døgnrytmeforstyrrelser som skylder problemer med den innebyggete biologiske klokken er forsinket søvnfasesyndrom og framskyndet søvnfasesyndrom. Eksempler på døgnrytmeforstyrrelser som skyldes utenforliggende faktorer som gjør at den biologiske klokken er ute av fase er jet lag og skiftarbeidslidelse. Behandling av døgnrytmeforstyrrelser består i hovedsak av lysterapi og/eller melatonin. Døgrytmen kan skyves både frem og tilbake. Timing av når man inntar lys eller melatonin er viktig for å oppnå ønsket effekt.

Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser

Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser karakteriseres av unormalt pustemønster under søvn, og deles gjerne i tre hovedgrupper: 1) obstruktivt søvnapnesyndrom, 2) sentralt søvnapnesyndrom og 3) søvnrelatert hypoventilasjon- og hypoksi-syndromer. Obstruktiv søvnapné er mest vanlig og skyldes en obstruksjon i luftveiene som gir dårlig ventilasjon. De vanligste symptomene på søvnapné er snorking, observerte pustepauser under søvn og økt tretthet/søvnighet på dagtid. Pasienten føler seg ofte sliten om morgenen. For å få diagnosen søvnapné må man gjennomføre en objektiv registrering av respirasjon under søvn.

Hypersomnier

Hypersomni betyr økt søvn eller økt søvnighet. Personer med hypersomni klager over store problemer med å holde seg våken i situasjoner der andre mennesker ikke synes dette er vanskelig. Hovedsymptomet er økt søvnighet på dagtid, noe som medfører at pasienten ofte sovner. Den mest kjente hypersomnien er narkolepsi, men også idiopatisk hypersomni er mye beskrevet. Idiopatisk betyr uten kjent årsak. Narkolepsi har fått en økning i forekomst relatert til pandemrixvaksinen i Norge. Behandlingen av hypersomni varierer etter symptomenes alvorlighetsgrad, men god søvnhygiene anbefales. Det er viktig å få nok nattesøvn og ha stabil døgnrytme. Mange av disse pasientene trenger også medikamentell behandling.

Parasomnier

Parasomnier er et samlebegrep for uønskete motoriske fenomener eller opplevelser som foregår enten under innsovning, i løpet av søvnperioden, eller i forbindelse med oppvåkning fra søvn som skjer utenfor normal bevissthet. Forekomsten av parasomnier kan være fra hyppige til veldig sjeldne. Det er vanlig å dele parasomniene i tre hovedgrupper etter hvilke søvnstadier disse oppstår i. Søvngjengeri, nattskrekk og søvnparalyse er eksempler på noen av parasomniene. Mange av disse sees oftest hos barn, og de fleste vokser plagene av seg.

Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser

Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser er en gruppe søvnforstyrrelser som kjennetegnes av enkle og stereotype bevegelser som forstyrrer søvnen. Mest kjent og omtalt er rastløse bein (RLS) og periodiske beinbevegelser under søvn (PLMS). Rastløse bein er en nevrologisk sykdom som kjennetegnes av kriblende, maurende fornemmelser i beina, som fører til en trang til å bevege seg. Symptomene varierer gjennom døgnet med mest plager på kveld og natt. Periodiske beinbevegelser under søvn kjennetegnes av episoder med gjentatte, stereotype beinbevegelser som kommer regelmessig gjennom natten, men mest tidlig i søvnperioden.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg