Søvn, tilstand med nedsatt eller manglende bevissthet og nedsatte motoriske og sensoriske funksjoner. Søvn er forårsaket av rytmiske, vedvarende hjerneprosesser som under vanlige omstendigheter dominerer hjerneaktiviteten om natten.

Det har vært nedlagt mye arbeid for å forklare hvordan søvn forårsakes (induseres) i hjernen. Det har vært foreslått at induksjonen av søvn skulle skyldes frigjøring av bestemte søvnsubstanser, men dette står fortsatt uavklart. Det oppadstigende retikulære aktiveringssystemet i hjernestammen har kontakt med store regioner av hjernebarken og andre høyere hjerneavsnitt. Aktivering av dette systemet fører til høyfrekvent aktivitet (arousal) i EEG. Redusert aktivitet i dette systemet bidrar rimeligvis til induksjonen av søvn. Andre grupper av nerveceller med serotonin, noradrenalin eller histamin som transmittersubstanser har også vært foreslått som kandidater for denne typen av funksjoner. Melatonin er et hormon som produseres i epifysen, avhengig av lyspåvirkning. Produksjonen og frigjøringen av stoffet varierer, og er høy om natten og lav om dagen. Hormonet har betydning for kontrollen av den regelmessige døgnvariabiliteten (cirikadianske rytmer) i mange av organismens funksjoner (kroppstemperatur, urinproduksjon, søvn/våkenhet). Det er stor interesse for hvilken funksjon melatoninet kan ha i forbindelse med søvnreguleringen. Tydeligvis har det betydning for vår evne til å tilpasse vår søvnperiode til lokal nattid etter flyreiser over flere tidssoner.

Ut fra avledninger av EEG (elektroencefalografi) kan man skjelne mellom to ulike søvnmønstre: søvn med langsomme bølger i EEG, såkalt slow wave sleep (SWS) og søvn med raske øyebevegelser, såkalt REM-søvn (også kalt paradoksal søvn). Når man faller i søvn, forandrer EEG-mønsteret seg ved at den normale høyfrekvente bølgeaktiviteten som sees i våken tilstand, først reduseres i amplitude. Etter hvert opptrer det også langsomme bølger (deltabølger) i avledningene, og disse blir med økende søvndybde stadig mer dominerende i bildet. Dette forløpet har vært inndelt i stadier, fra 1–4 med økende søvndybde. Etter normal innsovning gjennomgår den sovende normalt disse fire stadiene i løpet av 30–40 minutter. Deretter reduseres søvndybden over et tilsvarende tidsrom. Slike periodiske forandringer i søvndybden gjentar seg vanligvis regelmessig fire til fem ganger i løpet av en natts søvn. I stedet for å føre til full våkenhet avsluttes imidlertid disse periodene med 15–30 minutters perioder med REM-søvn. Disse periodene er karakterisert ved høyfrekvente bølgemønstre i EEG-avledningene og er en viktig fase for opplevelsen av drømmer under søvn. Etter den første REM-perioden gjennomgår den sovende på nytt alle SWS-fasene. Slike perioder med skiftende søvndybder gjennomgås vanligvis fire til fem ganger i løpet av en natts søvn før full oppvåkning. Denne periodiske skiftingen mellom SWS-faser og REM-faser under søvnen ser ut til å være nødvendig for psykologisk velvære under vår aktive periode, stort sett om dagen.

Søvnbehovet varierer mye fra individ til individ. Søvnbehovet er imidlertid mye større hos nyfødte og barn enn hos voksne. Det er vesentlig mindre hos mange eldre, hvor de dypeste av søvnfasene (SWS) er spesielt redusert.

Søvnløshet er et vanlig problem i industrialiserte samfunn. Det melder seg gjerne i forbindelse med stor arbeidsbelastning, personlige problemer av ulik art og ved forskjellige psykiatriske lidelser, spesielt depresjoner. Søvnløshet behandles ofte med medikamenter, se sovemidler. Bruken av mange av de aktuelle medikamentene fører imidlertid til toleranse og tilvenning. Behandling av de tilgrunnliggende årsakene til søvnløsheten som f.eks. arbeidsforhold eller familiekonflikter er derfor en nødvendig, og i prinsippet, bedre form for behandling.

Enkelte hjernesykdommer kan gi opphav til patologiske (sykelige) søvntilstander.

Se også søvnforstyrrelser, deprivasjon (søvnmangel), døgnrytmer, narkolepsi, søvnapné.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.