Katastrofeberedskap, plan som tar sikte på å yte organisert hjelp ved katastrofer.

Kroniske medisinske katastrofer kan være av lokal, internasjonal eller global karakter, f.eks. mangelfullt utbygd eldreomsorg i industriland, sult og mangelsykdommer i utviklingsland, naturkatastrofer i områder som ofte hjemsøkes av jordskjelv, stormer eller oversvømmelser.

Akutte medisinske katastrofer er av et annet slag: uventede naturkatastrofer, eller forårsaket av mennesket selv (brann, eksplosjon, trafikkulykker, forgiftninger, gassulykker, opptøyer).

Katastrofeberedskap har to sider: den ene er den beredskap som allerede eksisterer som daglig rutine hos en rekke etater (politi, brannvesen, helsevesen, de frivillige humanitære organisasjoner, Forsvaret, redningssentralene). Den er grunnlaget for beredskapene. Jo bedre denne daglige rutinetjeneste er, og jo bedre vitenskapelig fundament den står på, desto bedre blir katastrofeberedskapen.

På den annen side kommer den koordinerende innsats fra samfunnet for å redde flest mulig liv og verdier når det skjer en ulykke hvor den daglige beredskap blir utilstrekkelig. Se redningstjenesten.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.