mangelsykdommer

Mangelsykdommer, eller kostmangelsykdommer oppstår som følge av et mangelfullt eller feilaktig kosthold. Årsakene deles i «kvantitativ» og «kvalitativ» underernæring. Ved kvantitativ underernæring er den samlede mattilførsel for liten, ved kvalitativ underernæring er det mangel på ett eller et begrenset antall livsnødvendige næringsstoffer, selv om matmengden i og for seg er tilstrekkelig.

Ved kvantitativ underernæring er hovedsymptomet avmagring med tiltagende slapphet og kraftesløshet og nedsatt motstandsevne mot infeksjoner. Den kan være kombinert med symptomer som skyldes mangel på enkelte, livsviktige næringsstoffer og sykdomsbildet kan derfor bli ganske variert. I hungerområder kan man se at enkelte blir magrere og magrere, mens andre kan bli uformelig oppsvulmet på grunn av vannansamling i kroppen, spesielt bena (hungerødemer). Det siste skyldes vesentlig at det i tillegg til matmangel er en uttalt mangel på proteiner og visse vitaminer. Dette sykdomsbildet kalles kwashiorkor.

kan fremkalle typiske sykdomsbilder, alt etter hvilke næringsstoffer som mangler. Mest kjent og utbredt er vitaminmangler, også kalt «avitaminoser». Mangel på vitamin A fremkaller forandringer i hud og slimhinner, nattblindhet og sykdommer i øyets hornhinne som kan føre til blindhet. Mangel på vitamin A er den viktigste årsak til blindhet i verden. B-vitaminene omfatter en gruppe vitaminer. Mangel på vitamin B₁ (aneurin, thiamin) fremkaller beriberi med nervelammelser og ødemer. Mangel på niacin (nikotinsyreamid) gir pellagra, og mangel på riboflavin kan gi en rekke hudforandringer. Skjørbuk skyldes mangel på vitamin C, og ved mangel på vitamin D kan det utvikles knokkelsykdommer, hos barn kalles dette rakitt (engelsk syke).

Et ensidig kosthold medfører ofte en mangel på flere av vitaminene samtidig, og flere avitaminoser opptrer derfor ofte samtidig hos én og samme pasient. Hos friske mennesker med allsidig ernæring og rikelig kosthold er det liten risiko for opptreden av slike sykdommer.

Mangel på mineralstoffer kan fremkalle sykdommer. Jern i maten er nødvendig for bloddannelse, og jernmangel kan medføre anemi (blodfattigdom). Ved mangel på jod oppstår struma.

Under sykdommer av ulike typer kan mangelsykdommer opptre sekundært, som følge av grunnlidelsen når pasienten mister matlysten, eller blir satt på et ensidig kosthold, eller når sykdommen hindrer pasienten i å utnytte næringsstoffene på en normal måte. Dette ser man spesielt ved flere fordøyelsessykdommer.

Mangelsykdommer er sjeldne i land med høy gjennomsnittlig levestandard, men svært utbredt i land der levevilkårene er dårlige. Behandlingen av vitamin- og mineralmangelsykdommer er teoretisk enkel, i praksis er det vanskelig å forebygge mangelsykdommer fordi de ofte skyldes fattigdom. Behandlingen er derfor mer av politisk enn medisinsk natur.