Sult, ubehagelig følelse som opptrer etter en periode da man ikke har spist. Sult oppstår i første rekke når glukosemengden i blodet har avtatt sterkt. Lavt glukoseinnhold registreres av nervecellene i mellomhjernen. Herfra sendes signaler til storhjernen, hvor det oppstår nye signaler, som ytrer seg i trang til å innta føde. Inntak av sukker, det vil si høyning av blodsukkerinnholdet, får følelsen til å forsvinne.

Sultfølelse oppstår også ved krampaktige sammentrekninger av magen. Disse sammentrekningene oppstår når magen ikke har vært fylt på lang tid. Fylling av magen får denne sultfølelsen til å gå over.

I hjernen er det påvist to sentra (A og B) som har til oppgave å regulere matinntaket. Disse sentrene ligger i mellomhjernen (hypothalamus). Skade av sentrum A (det ventromediale område) fører til overdrevet inntak av føde. Det reageres da ikke lenger på stigningen i blodsukkerinnholdet, og sulten varer ved. Dette fører til alvorlig overvekt.

Skade av sentrum B (den laterale del) fører til alvorlig avmagring, fordi sultfølelsen ikke opptrer.

Begrepet sult brukes også om den tilstanden som oppstår når organismen over lengre tid ikke får nok næring. Organismen vil da måtte tære på sine vev, først fettlagrene, senere også blant annet muskulatur. Sultfornemmelsen er sterkest i begynnelsen av en sultperiode, senere blir den borte. Et menneske kan tåle sult i opptil 6–8 uker hvis det har tilgang på vann.

Se også appetitt, underernæring.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.