Sult er en følelse som utløser en trang til å spise, og opptrer etter at man ikke har spist på en periode.

Mekanismer

Sult kan enten oppstå fordi nervecellene i mellomhjernen registrerer lave nivåer av næringsstoffer som glukose i blodet, eller fordi sensorer i magen og tarmen registrerer lav fyllingsgrad. Når magesekken er tom og sammentrukket skilles sulthormonet ghrelin ut og signalene sendes via hypothalamus i mellomhjernen til storhjernen. Dermed oppstår en trang til å innta føde. Sult kan også oppstå som følge av eksterne inntrykk som syn og lukt av mat, eller som en følge av rent psykologiske faktorer.

I hypotalamus er det påvist to sentra (A og B) som har til oppgave å regulere matinntaket. Skade av sentrum A (det ventromediale område) fører til overdrevet inntak av føde. Da vil man ikke lenger reagere på at blodsukkeret stiger, og sulten varer ved. Dette fører til alvorlig overvekt. Skade av sentrum B (den laterale del) fører til alvorlig avmagring, fordi man ikke får sultfølelse.

Det er også påvist at fettvevet skiller ut hormoner som bidrar til en langsiktig regulering av trangen til å spise. Hormonet leptin reduserer sultfølelse, og skilles ut av velfylte fettvev. Hormonet adiponektin skilles ut fra fettvev med lav fyllingsgrad, og ser ut til å kunne bidra til å øke sultfølelsen.

Begrepet sult brukes også om den tilstanden som oppstår når organismen over lengre tid ikke får nok næring. Se også hunger. Organismen vil da måtte tære på sine vev, først fettlagrene, senere også blant annet muskulatur. Sultfølelsen er sterkest i begynnelsen av en sultperiode, senere blir den borte. Et menneske kan tåle sult i opptil seks til åtte uker hvis det har tilgang på vann.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg