Kjønnsdrift, biologiske og psykologiske mekanismer som virker motiverende for seksuell aktivitet. Kjønnsdriften har, i likhet med andre driftsstyrte aktiviteter, et medfødt biologisk-instinktivt grunnlag med utgangspunkt i nevrofysiologiske prosesser og hormonelle faktorer. Driftsutfoldelsen lar seg imidlertid i høy grad prege av miljømessige forhold som læring og erfaring. Det skyldes at den menneskelige seksualitet, i motsetning til dyrenes, i stor grad er frikoblet fra hormonell styring ved at høyere hjernesentra medvirker i driftsreguleringen.

Kjønnsdriften aktiveres spontant innenfra ved at mennesket blir seg bevisst seksuelle tanker og følelser, eller den aktiveres utenfra gjennom sansepåvirkning, i første rekke ved hjelp av synet, men også hørsel, lukt og berøring. Mennesket har ikke typiske «brunstperioder», hvor den seksuelle aktivitet blir intensivert.

Driftsstyrken er individuelt varierende og reduseres med alderen. Det som i særlig grad karakteriserer kjønnsdriften hos mennesket, er variasjonsrikdommen i måten driften aktiveres og stimuleres gjennom erfaringer vi gjør. Ikke minst spiller fantasilivet en sentral rolle i driftsutfoldelsen.

Kjønnsdriften er sterkt atferdsmotiverende ved at den er forbundet med lystpregede opplevelser når den tilfredsstilles. I så måte er den sidestilt med drifter som tørst og sult. Om libido-begrepet hos Freud og i psykoanalytisk tradisjon, se libido.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.