Kjønnsdrift er et begrep som viser til biologiske og psykologiske forhold som virker motiverende for seksuell aktivitet. Begrepet kjønnsdrift har vært kritisert som uttrykk for en for ensidig biologisk forståelse av hvorfor mennesker er seksuelt aktive. Seksualitet kan imidlertid betraktes som en medfødt biologisk  drift med utgangspunkt i nevrofysiologiske prosesser og hormonelle faktorer. Denne driften lar seg imidlertid i høy grad prege av miljømessige forhold som læring og erfaring. Det skyldes at den menneskelige seksualitet, i motsetning til dyrenes, i stor grad er frikoblet fra hormonell styring ved at høyere hjernesentra medvirker i driftsreguleringen.

Det diskuteres hvorvidt kjønnsdriften aktiveres spontant innenfra ved at mennesket blir seg bevisst seksuelle tanker og følelser, eller om den aktiveres utenfra gjennom sansepåvirkning, ved hjelp av syn,  hørsel, lukt og berøring. 

Den seksuelle driften er individuelt varierende og reduseres med alderen. Det som i særlig grad karakteriserer kjønnsdriften hos mennesket, er variasjonsrikdommen i måten driften aktiveres og stimuleres gjennom erfaringer vi gjør. Ikke minst spiller fantasilivet en sentral rolle i driftsutfoldelsen.

Kjønnsdriften er sterkt atferdsmotiverende ved at den er forbundet med lystpregede opplevelser når den tilfredsstilles. I så måte er den sidestilt med drifter som tørst og sult. Om libido-begrepet hos Sigmund Freud og i psykoanalytisk tradisjon, se libido.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.