Kjønnshormoner.

Kjønnshormoner. I binyrebarken dannes små mengder kvinnelig kjønnshormon (østron) hos menn og små mengder mannlig kjønnshormon (androstenedion) hos kvinner.

Av /Store medisinske leksikon ※.
Hypofysen.

Hypofysen. Skjematisk fremstilling av transportaktiviteten mellom hypothalamus og hypofysen. Hypothalamus produserer forskjellige hormoner som hemmer eller stimulerer utskillelsen av de enkelte hypofysehormonene. Den danner også to hormoner (antidiuretisk hormon og oksytocin) som lagres i og utskilles fra hypofysens baklapp (nevrohypofysen). Hypofysens forlapp (adenohypofysen) står i forbindelse med hypothalamus over et spesielt karsystem. Det er her påvist følgende proteohormoner: follikkelstimulerende hormon (FSH), luteiniserende hormon (LH), thyroideastimulerende/thyreotropt hormon (TSH), adrenokortikotropt hormon (ACTH), veksthormon (GH), foruten prolaktin (PRL). I hypofysens midtlapp dannes melanocyttstimulerende hormon (MSH).

Av /KF-arkiv ※.

Kjønnshormoner er hormoner som regulerer de seksuelle funksjonene og utviklingen av de sekundære kjønnskjennetegnene. Mannlige kjønnshormoner kalles androgene hormoner, mens de kvinnelige omfatter østrogener og progesteron. Både mannlige og kvinnelige kjønnshormoner produseres av begge kjønn.

Mannlige kjønnshormoner

Testosteron

Det viktigste mannlige kjønnshormonet er testosteron, som primært produseres av spesialiserte celler, leydigcellene i testiklene. Det produseres også i en viss grad i eggstokkene og i binyrebarken.

Hos mannen sørger testosteron for utviklingen av de primære og sekundære kjønnskarakterer. I løpet av puberteten utvikles de kjønnsspesifikke kroppslige trekkene hos gutter under påvirkning av testosteron, og dette vedlikeholdes av et høyt testosteronnivå hos voksne menn.

Hos kvinner vil større mengder testosteron enn normalt føre til maskulinisering. Testosteron virker også kroppsbyggende og fører til økt muskelmasse og kraftigere benbygning.

Utskillelsen av testosteron fra testiklene settes i gang og kontrolleres av LH, luteiniserende hormon, som skilles ut fra hypofysens forlapp. LH kontrolleres av GnRH, gonadotropinfrigjørende hormon, fra hypothalamus. Testosteron virker igjen hemmende på produksjonen av LH og GnRH via en negativ tilbakekobling.

Kvinnelige kjønnshormoner

Østrogener

Østrogener er en familie av hormoner som syntetiseres både i eggstokkene og utenfor disse. 17β-østradiol er det viktigste østrogenet fra eggstokkene, hvor det hovedsakelig produseres i granulosacellene. Noe østradiol produseres også av det gule legemet (corpus luteum) i eggstokkene. Andre viktige østrogenkilder er binyrebarken og, under svangerskap, morkaken.

Androgener kan omdannes til østrogener ved en såkalt aromatisering. Dette er en komplisert enzymatisk reaksjon som besørges av enzymet aromatase, og som innebærer at de mannlige kjønnshormonene testosteron og androstenedion kan omformes til henholdsvis 17β-østradiol og østron, som er kvinnelige kjønnshormoner. Dette kan i tillegg til i eggstokker også skje i fettceller, lever, hud, beinceller og spermier. Menn er også avhengige av aromatase-aktivitet for normal fruktbarhet, modning av skjelettet og bendannelse.

Hos kvinnen utvikler østrogenene de primære og sekundære kjønnskarakterer og er ansvarlige for pubertetsutviklingen. Hos mannen vil overskudd av østrogener føre til feminisering.

Progesteron

Progesteron produseres hovedsakelig i det gule legemet i eggstokken, men dannes også i binyrebarken og morkaken. Nivået av hormonet øker etter eggløsningen i midten av menstruasjonssyklusen, og er nødvendig for at et befruktet egg skal kunne utvikle seg i livmoren. Dersom egget ikke befruktes, faller produksjonen av progesteron i det gule legemet, noe som setter menstruasjonsblødningen i gang. Hvis egget befruktes, fortsetter progesteron- og østrogenproduksjonen fra det gule legemet helt til morkaken gradvis overtar denne funksjonen i svangerskapets tredje måned.

Luteiniserende og follikkelstimulerende hormoner

Hypofysens fremre lapp utskiller to hormoner – LH, luteiniserende hormon og FSH, follikkelstimulerende hormon – som regulerer produksjonen av kvinnelige kjønnshormoner. FSH sørger for follikkelens vekst, at det dannes hule i den, og at den brister med frigjøring av eggcellen (eggløsning eller ovulasjon). De gjenværende cellene i follikkelveggen omdannes ved hjelp av LH til det gule legeme.

Produksjonen av LH og FSH reguleres av gonadotropin-frigjørende hormon (GnRH) fra hypothalamus og av østrogener og progesteron. Østradiol hemmer FSH-produksjonen i hypofysen samtidig som LH-produksjonen stimuleres i den første delen av menstruasjonssyklusen (follikkelfasen). Når det gule legemet begynner å produsere progesteron, hemmes FSH-produksjonen i hypofysen samtidig som LH-produksjonen stimuleres.

Medikamentell bruk av kjønnshormoner

Både androgener, østrogener og progestagener benyttes medikamentelt.

Testosteron

Testosteron brukes mest ved substitusjonsbehandling av menn for å erstatte sviktende egenproduksjon på grunn av sykdom i hypofysen/hypothalamus eller testiklene. Testosteron benyttes også i kjønnsbekreftende behandling.

Testosteron og androgene anabole steroider blir også misbrukt som dopingmiddel for å oppnå kraftigere muskulatur. Det blir da gjerne brukt i langt høyere doser enn det som anvendes ved substitusjonsbehandling.

Østrogener

Østrogener brukes ved substitusjonsbehandling når eggstokkenes produksjon svikter. De kan også brukes i forbindelse med overgangsalderen (klimakterium) for å redusere noe av plagene i forbindelse med denne. En tilleggseffekt er at de motvirker osteoporose.

Østrogen kan også benyttes som en del av kjønnsbekreftende behandling.

Progesteron

Progesteron og de syntetiske progesteronlignende gestagenene brukes medikamentelt sammen med østrogener i p-piller. De kan også brukes alene i form av den såkalte minipillen. De reduserer sjansen for graviditet ved å gjøre sekretet i livmorhalsen mindre gjennomtrengelig for spermier, ved å redusere sjansen for eggløsning og ved å gjøre livmoren mindre mottakelig for et befruktet egg.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg