seksualitet

Hankjønnets oppgave i forplantningen er å produsere modne og befruktningsdyktige sædceller. Det foregår i testiklene og bitestiklene. Herfra må sædcellene transporteres til hunkjønnets eggceller, hvor eventuelt befruktning finner sted. Hos høyerestående dyrearter må hunkjønnet dessuten ha et apparat som tar vare på det befruktede egget, lar det utvikle seg til en viss modningsgrad, for så å føde det.

I grunntrekkene er pattedyrs kjønnsorganer bygd opp etter samme mønster.

Fra testiklene går sædcellene via sædlederne inn i urinrøret. I prostata (blærehalskjertelen) blandes sædcellene med sædvæske dannet i sædblæren og prostata. Sæden går så inn i den delen av urinrøret som befinner seg i penis. Idag sæden sprutes ut, lukkes atkomsten til urinblæren, slik at ikke sæden går den veien.

Ved samleiet føres penis inn i skjeden. Ved sæduttømmingen (ejakulasjonen) støtes sæden ut i skjeden. Herfra vandrer  sædcellene opp gjennom livmorhalsen inn i livmorhulen og videre ut til egglederne, hvor de eventuelt støter på en moden eggcelle. Eggcellen vil i så fall befruktes av en enkelt sædcelle. Det befruktede egget fester seg i livmoren hvor det i beste fall utvikler seg til et levende menneske.

Hvorvidt et individ er han- eller hunkjønn, vil i regelen samsvare med  vedkommendes kjønnskjertler. Hos hankjønnet er kjertelen testikkelen, hos hunkjønnet eggstokken (ovariet). Selve opplevelsen av kjønnsidentitet har imidlertid ikke sete i disse organene.

Ved siden av at det produseres sædceller, dannes det også mannlige kjønnshormoner (androgener) i testiklene. Det viktigste androgenet er testosteron.

I ovariene produseres eggceller og kvinnelige kjønnshormoner. Østrogene og gestagene hormoner utgjør de to gruppene av kvinnelige kjønnshormoner. Ovariene produserer også testosteron som er viktig for den seksuelle lysten.

Kjønnshormonene påvirker dels individets kjønnsorganer og dels andre viktige organsystemer i kroppen. Mannens kroppsbygning, muskelmasse, skjelett, hår- og skjeggvekst er styrt av testosteronet og andre mannlige kjønnshormoner. De østrogene hormonene påvirker kvinnekroppen, bl.a. fettfordelingen, brystutviklingen og ikke minst hennes indre kjønnsorganer slik at hun kommer til å menstruere.

De indre og ytre kjønnsorganene utvikles tidlig i fosterlivet. Hvilket kjønn man skal tilhøre, påvirkes av individets arveutstyr, nærmere bestemt av kjønnskromosomanlegget foruten en rekke gener som er av betydning for hvordan hjernen utvikler seg. Mye bestemmes i det øyeblikk egg- og sædcelle smelter sammen. Er det befruktede egg utstyrt med kjønnskromosomparet XX, blir individet oftest hunkjønn. Er det XY, blir det oftest hankjønn. Y-kromosomet inneholder det sett av gener (arveegenskaper) som styrer utviklingen i mannlig retning.

Spesialiseringen av kjønnsorganene skjer tidlig i fosterutviklingen, og her spiller bl.a. testosteron og andre mannlige kjønnshormoner en viktig rolle. Produserer fosteret testosteron, går utviklingen i mannlig retning. Produseres det ikke testosteron, går utviklingen automatisk i kvinnelig retning. Testosteronet er med andre ord en meget viktig veiviser i organutviklingen de første 8–10 uker av svangerskapet.

Inntil 5.–6. fosteruke er det ikke mulig å avgjøre hvorvidt fosteret skal bli gutt eller pike, mann eller kvinne eller en utgave av intersex. Uansett kjønn foreligger det til å begynne med et felles anlegg.

Et dominerende trekk i bildet er genitalknuten. Hos guttefosteret gir den opphav til penis, hos pikeforsteret til klitoris. Utviklingshistorisk har disse to organene felles opprinnelse, og i ferdig utviklet stand har de mye felles både i finere anatomisk oppbygning, størrelse og funksjon. Mesteparten av klitoris legemet ligger under huden på begge sider av urinrøret og skjedeåpningen

Det som hos gutten blir til pungen, danner hos piken huden over de store kjønnsleppene.

I fostertiden er guttefosterets testikler meget aktive hormonelt. De produserer store mengder mannlige kjønnshormoner, som er da med på å dirigere resten av fosterets fysiske utvikling i hanlig retning.

Jentefostrenes eggstokker viser liten eller ingen hormonell aktivitet. Fordi jentefostrene mangler mannlige kjønnshormoner, drives utviklingen i kvinnelig retning.

Seksualiteten er på en særlig sterk måte forbundet med lyst- og behagsfornemmelser. Det er lysten og behaget som motiverer mennesket for seksuell atferd, enten det gjelder masturbasjon (onani), kyssing og kroppsberøring eller samleie. Erfaring har lært oss at slik atferd gir lystopplevelse. Fra naturens side er vi slik laget at vi søker mest mulig lyst og minst mulig ulyst. Lyst må da forstås i en vid betydning. Noen ganger oppstår lysten spontant, andre ganger er den knyttet til en forventning om en god opplevelse.

Erfaring og læring er helt avgjørende for vår evne til å oppleve og bruke lystmulighetene i oss. Det gjelder også på det seksuelle området. Læringen består i å bli kjent med sin egen kropp, hva man kan gjøre med den for å få det godt, for å kjenne behag, pirrende opphisselse og kanskje det mest intenst behagelige, opplevelse av seksuell utløsning – orgasmen.

Barnet blir kjent med sin kropp gjennom den psykoseksuelle faseutviklingen. Om vi tar utgangspunkt i Sigmund Freuds utviklingslære, er første fase den orale, hvor munnen, leppene, tungen og kinnslimhinnen spiller en sentral rolle. 1–2-åringer er intenst beskjeftiget med egen munn. Alt mulig puttes inn i munnen, og det er tydelig at barnet har gode opplevelser i den forbindelse. Munnen er med andre ord ses på som menneskets første seksuelle organ. I oralfasen utvikler barnet en følelse av tilhørighet til mor (og far). Denne kontakten danner grunnlaget for dets fremtidige evne til å kunne knytte seg til andre mennesker, til å stole på dem og til å føle at det er elsket og akseptert. Oralfasen og individets grunnleggende trygghet på seg selv er nært forbundet med hverandre.

Neste trinn i faseutviklingen er den anale, hvor urinrørs- og endetarmsåpningen kommer i fokus for barnets lystopplevelser. I analfasen opplever barnet følelsen å mestre oppgaver, at det er i ferd med å utvikle evner til å styre og bestemme over sin kropp.

Følelsen av å ha styring over kroppen gir barnet stolthet og glede, og det bidrar til å styrke dets selvfølelse. Følelsen av mestring av eget liv er analfasens viktige bidrag til personlighetsutviklingen.

Tredje fase er den genitale eller falliske, og den er i sterkere grad knyttet til barns oppdagelse av kjønnsorganene som en viktig kilde til lyst, nytelse og behagsopplevelse.

Den falliske fasen kommer i barnets 3.–5. leveår, og i denne perioden viser mange barn stor masturbasjonsaktivitet. Det gjelder både for alle. Dessuten er barna intenst nysgjerrige på hverandres kropper og kjønnsorganer. De studerer og utforsker hverandre, de leker i roller som doktor-pasient, eller mor-far. I slike leker kan det ofte være mye av seksuelle og spenningsfylte følelser.

Psykologisk sett er den falliske fasen knyttet sammen med kjønnsidentitetsutviklingen, bekreftelsen på at en er gutt eller pike og trygghet på at man tilhører det riktige kjønnet, at man er glad over å være den man er. Hos noen er det ikke samsvar mellom utviklingen av kjønnsorganene og utviklingen av kjønnsidentitet.

Barneårenes ulike psykoseksuelle faser bygges i voksen alder inn i en moden helhet. Kysset kan betraktes som en rest av oralfasen, og et kyss kan være seksuelt meget stimulerende og opphissende. Stimulering av analregionen opplever mange voksne som meget spennende og behagelig. Kjønnsorganene spiller selvsagt en sentral rolle i mesteparten av den voksne seksualiteten.

Den psykofysiske seksuelle reaksjon inndeles gjerne i fire faser (etter sexologene Masters og Johnsson): opphisselsesfasen, platåfasen, orgasmefasen og avslapningsfasen.

De generelle reaksjonene under opphisselsesfasen er de samme hos alle, med raskere hjerteaksjon, dypere og hurtigere åndedrett, økende blodtrykk, økt spenning i muskulaturen og økt blodtilstrømming til hud og kjønnsorganer.

Den økte blodtilstrømmingen til de indre og ytre kjønnsorganer, med stuvning til følge, gir ereksjon av penis og klitoris, samt fukting av skjedeveggen.

Under platåfasen når lystfølelsen et midlertidig høydepunkt, organene er maksimalt spente fordi blodfylden er på topp. Ved samleie eller masturbasjon er personen inne i den fasen hvor det er vanskelig å avbryte stimuleringen. Man drives nærmest automatisk til å fortsette.

I orgasmefasen utløses orgasmerefleksen, med muskelsammentrekninger i det lille bekken, hos kvinnen rundt skjeden og hos mannen rundt penisroten. I mannekropper er orgasmen vanligvis koblet sammen med sæduttømmingen.

I avspenningsfasen går kjønnsorganene tilbake til sin utgangsstilling av hvile og avslappethet. Orgasmen varer fra noen få til opptil 15 sekunder og ledsages av en behagelig ro og avspenning, en følelse av velvære, trivsel og glede.