Kan beskrives som den atferden vi forbinder med ordet sex. Det kan dreie seg om alt fra ønsket befrukting (lage barne) til atspredelse og kjærlighetshandlinger.

Seksualiteten preger og gjennomsyrer personligheten på en grunnleggende måte. Det gjelder hva enten det dreier seg om forholdet mellom kvinne og mann, kvinne og kvinne, mann og mann eller andre kjønnslige relasjoner.Seksualiteten er der hvor seksuelle og erotiske følelser, tanker og handlinger utspiller seg.

Seksualiteten følger mennesket gjennom hele livet. Noen ganger gir den seg til kjenne direkte og utilsløret, andre ganger mer indirekte.

En dimensjon i menneskets seksualitet er forplantningen, evnen til å få barn. Forat det skal kunne skje, må det finne sted en forening melleom en eggcelle og en sædcelle.

Det er også holdepunkt for at god seksualitet ikke bare underholder livet, men at vi også underholdes mens vi lever på den måten at mennesker med god seksualitet lever lengre og er mindre syke.

Hankjønnets oppgave i forplantningen er å produsere modne og befruktningsdyktige sædceller. Det foregår i testiklene og bitestiklene. Herfra må sædcellene transporteres til hunkjønnets eggceller, hvor eventuelt befruktning finner sted. Hos høyerestående dyrearter må hunkjønnet dessuten ha et apparat som tar vare på det befruktede egget, lar det utvikle seg til en viss modningsgrad, for så å føde det.

I grunntrekkene er pattedyrs kjønnsorganer bygd opp etter samme mønster.

Fra testiklene går sædcellene via sædlederne inn i urinrøret. I prostata (blærehalskjertelen) blandes sædcellene med sædvæske dannet i sædblæren og prostata. Sæden går så inn i den delen av urinrøret som befinner seg i penis. Idag sæden sprutes ut, lukkes atkomsten til urinblæren, slik at ikke sæden går den veien.

Ved samleiet føres penis inn i skjeden. Ved sæduttømmingen (ejakulasjonen) støtes sæden ut i skjeden. Herfra vandrer  sædcellene opp gjennom livmorhalsen inn i livmorhulen og videre ut til egglederne, hvor de eventuelt støter på en moden eggcelle. Eggcellen vil i så fall befruktes av en enkelt sædcelle. Det befruktede egget fester seg i livmoren hvor det i beste fall utvikler seg til et levende menneske.

Hvorvidt et individ er han- eller hunkjønn, vil i regelen samsvare med  vedkommendes kjønnskjertler. Hos hankjønnet er kjertelen testikkelen, hos hunkjønnet eggstokken (ovariet). Selve opplevelsen av kjønnsidentitet har imidlertid ikke sete i disse organene.

Ved siden av at det produseres sædceller, dannes det også mannlige kjønnshormoner (androgener) i testiklene. Det viktigste androgenet er testosteron.

I ovariene produseres eggceller og kvinnelige kjønnshormoner. Østrogene og gestagene hormoner utgjør de to gruppene av kvinnelige kjønnshormoner. Ovariene produserer også testosteron som er viktig for den seksuelle lysten.

Kjønnshormonene påvirker dels individets kjønnsorganer og dels andre viktige organsystemer i kroppen. Mannens kroppsbygning, muskelmasse, skjelett, hår- og skjeggvekst er styrt av testosteronet og andre mannlige kjønnshormoner. De østrogene hormonene påvirker kvinnekroppen, bl.a. fettfordelingen, brystutviklingen og ikke minst hennes indre kjønnsorganer slik at hun kommer til å menstruere.

De indre og ytre kjønnsorganene utvikles tidlig i fosterlivet. Hvilket kjønn man skal tilhøre, påvirkes av individets arveutstyr, nærmere bestemt av kjønnskromosomanlegget foruten en rekke gener som er av betydning for hvordan hjernen utvikler seg. Mye bestemmes i det øyeblikk egg- og sædcelle smelter sammen. Er det befruktede egg utstyrt med kjønnskromosomparet XX, blir individet oftest hunkjønn. Er det XY, blir det oftest hankjønn. Y-kromosomet inneholder det sett av gener (arveegenskaper) som styrer utviklingen i mannlig retning.

Spesialiseringen av kjønnsorganene skjer tidlig i fosterutviklingen, og her spiller bl.a. testosteron og andre mannlige kjønnshormoner en viktig rolle. Produserer fosteret testosteron, går utviklingen i mannlig retning. Produseres det ikke testosteron, går utviklingen automatisk i kvinnelig retning. Testosteronet er med andre ord en meget viktig veiviser i organutviklingen de første 8–10 uker av svangerskapet.

Inntil 5.–6. fosteruke er det ikke mulig å avgjøre hvorvidt fosteret skal bli gutt eller pike, mann eller kvinne eller en utgave av intersex. Uansett kjønn foreligger det til å begynne med et felles anlegg.

Et dominerende trekk i bildet er genitalknuten. Hos guttefosteret gir den opphav til penis, hos pikeforsteret til klitoris. Utviklingshistorisk har disse to organene felles opprinnelse, og i ferdig utviklet stand har de mye felles både i finere anatomisk oppbygning, størrelse og funksjon. Mesteparten av klitoris legemet ligger under huden på begge sider av urinrøret og skjedeåpningen

Det som hos gutten blir til pungen, danner hos piken huden over de store kjønnsleppene.

I fostertiden er guttefosterets testikler meget aktive hormonelt. De produserer store mengder mannlige kjønnshormoner, som er da med på å dirigere resten av fosterets fysiske utvikling i hanlig retning.

Jentefostrenes eggstokker viser liten eller ingen hormonell aktivitet. Fordi jentefostrene mangler mannlige kjønnshormoner, drives utviklingen i kvinnelig retning.

Fra barnet presenteres som gutt, jente eller intersex ved fødselen, begynner en livslang, kjønnsavhengig sosial pregning av individet.

I tillegg til den biologiske kjønnsprogrammeringen kommer det til et sosialt og psykologisk program, som er ulikt for de to kjønnsmajoritetene.

Det har vist seg at disse programmene ikke kan påvirke kjønnsidentitetsopplevelsen i vesentlig grad.

Med kjønnsidentiteten forstår man individets personlige og subjektive opplevelse av seg selv som henholdsvis gutt eller jente, mann eller kvinne, trans eller inter eller noe annet. Rollemønsteret avspeiler hvordan den enkelte "forhandler" med omverdenen for å finne kjønnstilhørighet. Gjennom hvordan en kler seg og ter seg, forteller individet at det er mann, kvinne eller noe tredje, dets atferd røper dets identitetsfølelse. Kjønnsrollemønstrene varierer betydelig fra kultur til kultur. Noen steder er det meget store forskjeller i rollemønstrene. Forskjellige kjønn lever hver sine liv og har liten innbyrdes kontakt. Andre steder glir mønstrene over i hverandre, samtidig som de kan preges av stor fleksibilitet.

Identitetsfølelsene og -opplevelsene er nok mindre varierende fra kultur til kultur, men også de preges og formes av det sosiale miljøet individet lever i.

Seksualiteten er på en særlig sterk måte forbundet med lyst- og behagsfornemmelser. Det er lysten og behaget som motiverer mennesket for seksuell atferd, enten det gjelder masturbasjon (onani), kyssing og kroppsberøring eller samleie. Erfaring har lært oss at slik atferd gir lystopplevelse. Fra naturens side er vi slik laget at vi søker mest mulig lyst og minst mulig ulyst. Lyst må da forstås i en vid betydning. Noen ganger oppstår lysten spontant, andre ganger er den knyttet til en forventning om en god opplevelse.

Erfaring og læring er helt avgjørende for vår evne til å oppleve og bruke lystmulighetene i oss. Det gjelder også på det seksuelle området. Læringen består i å bli kjent med sin egen kropp, hva man kan gjøre med den for å få det godt, for å kjenne behag, pirrende opphisselse og kanskje det mest intenst behagelige, opplevelse av seksuell utløsning – orgasmen.

Barnet blir kjent med sin kropp gjennom den psykoseksuelle faseutviklingen. Om vi tar utgangspunkt i Sigmund Freuds utviklingslære, er første fase den orale, hvor munnen, leppene, tungen og kinnslimhinnen spiller en sentral rolle. 1–2-åringer er intenst beskjeftiget med egen munn. Alt mulig puttes inn i munnen, og det er tydelig at barnet har gode opplevelser i den forbindelse. Munnen er med andre ord ses på som menneskets første seksuelle organ. I oralfasen utvikler barnet en følelse av tilhørighet til mor (og far). Denne kontakten danner grunnlaget for dets fremtidige evne til å kunne knytte seg til andre mennesker, til å stole på dem og til å føle at det er elsket og akseptert. Oralfasen og individets grunnleggende trygghet på seg selv er nært forbundet med hverandre.

Neste trinn i faseutviklingen er den anale, hvor urinrørs- og endetarmsåpningen kommer i fokus for barnets lystopplevelser. I analfasen opplever barnet følelsen å mestre oppgaver, at det er i ferd med å utvikle evner til å styre og bestemme over sin kropp.

Følelsen av å ha styring over kroppen gir barnet stolthet og glede, og det bidrar til å styrke dets selvfølelse. Følelsen av mestring av eget liv er analfasens viktige bidrag til personlighetsutviklingen.

Tredje fase er den genitale eller falliske, og den er i sterkere grad knyttet til barns oppdagelse av kjønnsorganene som en viktig kilde til lyst, nytelse og behagsopplevelse.

Den falliske fasen kommer i barnets 3.–5. leveår, og i denne perioden viser mange barn stor masturbasjonsaktivitet. Det gjelder både for alle. Dessuten er barna intenst nysgjerrige på hverandres kropper og kjønnsorganer. De studerer og utforsker hverandre, de leker i roller som doktor-pasient, eller mor-far. I slike leker kan det ofte være mye av seksuelle og spenningsfylte følelser.

Psykologisk sett er den falliske fasen knyttet sammen med kjønnsidentitetsutviklingen, bekreftelsen på at en er gutt eller pike og trygghet på at man tilhører det riktige kjønnet, at man er glad over å være den man er. Hos noen er det ikke samsvar mellom utviklingen av kjønnsorganene og utviklingen av kjønnsidentitet.

Barneårenes ulike psykoseksuelle faser bygges i voksen alder inn i en moden helhet. Kysset kan betraktes som en rest av oralfasen, og et kyss kan være seksuelt meget stimulerende og opphissende. Stimulering av analregionen opplever mange voksne som meget spennende og behagelig. Kjønnsorganene spiller selvsagt en sentral rolle i mesteparten av den voksne seksualiteten.

Drivkraften bak all seksuell handling er lysten, kalt libido av Sigmund Freud. Noen betegner lysten som kjønnsdriften. Denne driften har som alle andre drifter en biologisk bakgrunn, forankret i hjernen.

Hos dyr fører kjønnsdriften vanligvis til paringsatferd. Hos mennesket fører driften til et behov for seksuell stimulering og lysttilfredsstillelse. Denne tilfredsstillelsen kan finne sted dels i fantasilivet og dels i konkret handling. den rommer motiv for forplantning, spenning/avspenning, rollebekreftelse, intimitet og nærhet og kjærlighetsuttrykk.

Driftsstyrken varierer betydelig fra individ til individ, og selv hos det samme mennesket kan lysten til seksuell stimulering og tilfredsstillelse variere fra dag til dag, betinget av indre og ytre forhold.

Det er grunn til å tro at kjønnshormoner spiller en viktig rolle for  kjønnsdriften. Men også læring, erfaring og pregning er av stor betydning. Ikke minst betyr det meget om man har lært seg til å sette pris på sine seksuelle lyster, lært seg til å kunne bruke kroppen som kilde til nytelse uten  skam- og skyldfølelse. Et godt og positivt forhold til egen kropp og egne lyster er avgjørende for måten man velger å forvalte sin driftsstyrke på.

Den seksuelle lysten kan oppstå spontant eller utløses av ytre synsinntrykk eller indre fantasier og forestillinger. Syn, lukt, hørsel og smak er viktige sanseinntrykk som utløser seksuelle følelser. Bestemte typer av fantasibilder kan også ha samme virkning. De skaper et behov for seksuell stimulering og tilfredsstillelse.

Ofte vil sanseinntrykk og indre fantasibilder virke forsterkende på hverandre og sammen gi individet en mer eller mindre intens lystopplevelse. Personen blir opphisset eller kåt.

Den seksuelle lyst utløser oftest karakteristiske kroppslig-fysiologiske reaksjoner. Hos mannen blir penis stiv (ereksjon), hos kvinnen skjer en fukting av skjedeveggen. I begge tilfeller er det tale om en opphopning av blod i underlivsregionen og kjønnsorganene.

Hensikten med disse fysiologiske reaksjonene er å sette kjønnsorganene i stand til å brukes som parings- eller nytelses organer.

Til kvinnekroppens seksuelle reaksjon hører også at klitoris erigeres (blir større og stivere), og at den blir mer følsom for mekanisk stimulering. Berøring av klitoris når kvinnen er seksuelt opphisset, fører vanligvis til at hun blir enda mer opphisset. Dermed motiveres hun ytterligere til seksuell atferd, som ofte vil ende i et samleie eller annen form for seksuell aktivitet der en gir seg helt hen.

Lyst og seksuell atferd blir som en spiral man trekkes med i. Man drives følelsesmessig mot utløsning, mot samleiebevegelser, mot annen form for sterk stimulering av kjønnsorganene, mot orgasme og eventuell sæduttømming.

Sett fra naturens synsvinkel, med tanke på forplantning og artens opprettholdelse, er dette lyst- og atferdsmønsteret hensiktsmessig. Det er også de helsemessige gevinstene.

Den psykofysiske seksuelle reaksjon inndeles gjerne i fire faser (etter sexologene Masters og Johnsson): opphisselsesfasen, platåfasen, orgasmefasen og avslapningsfasen.

De generelle reaksjonene under opphisselsesfasen er de samme hos alle, med raskere hjerteaksjon, dypere og hurtigere åndedrett, økende blodtrykk, økt spenning i muskulaturen og økt blodtilstrømming til hud og kjønnsorganer.

Den økte blodtilstrømmingen til de indre og ytre kjønnsorganer, med stuvning til følge, gir ereksjon av penis og klitoris, samt fukting av skjedeveggen.

Under platåfasen når lystfølelsen et midlertidig høydepunkt, organene er maksimalt spente fordi blodfylden er på topp. Ved samleie eller masturbasjon er personen inne i den fasen hvor det er vanskelig å avbryte stimuleringen. Man drives nærmest automatisk til å fortsette.

I orgasmefasen utløses orgasmerefleksen, med muskelsammentrekninger i det lille bekken, hos kvinnen rundt skjeden og hos mannen rundt penisroten. I mannekropper er orgasmen vanligvis koblet sammen med sæduttømmingen.

I avspenningsfasen går kjønnsorganene tilbake til sin utgangsstilling av hvile og avslappethet. Orgasmen varer fra noen få til opptil 15 sekunder og ledsages av en behagelig ro og avspenning, en følelse av velvære, trivsel og glede.

Menneskets seksuelle atferd må forstås på bakgrunn av den kultur personen er vokst opp i. Alle kjente kulturer har moralske anskuelser og holdninger omkring seksualitet.

Vår kristne kultur har tradisjonelt hatt et restriktivt syn på seksualitet. Bare innen rammen av det livsvarige monogame ekteskap var samleie tillatt. Også til masturbasjon har kulturen hatt et restriktivt syn.

Man vet fra mange undersøkelser at folks atferd på det seksuelle område ikke har vært i overensstemmelse med kulturens normer og forventninger. Eksempelvis har de fleste hatt sine første samleieerfaringer lenge før de gifter seg. Mange opplever også episoder med utroskap.

Det er for øvrig grunn til å tro at et flertall av befolkningen aldri til punkt og prikke har fulgt de normer for god seksuell atferd vår religiøst inspirerte kultur har foreskrevet.

Se også barneseksualitet, biseksualitet, ejakulasjon, erogene soner, erotikk, heteroseksualitet, homoseksualitet, kjønnsdrift, kjønnshormoner, kjønnsorganer, masturbasjon, orgasme, parafili, pubertet.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.