De indre og ytre kjønnsorganene utvikles tidlig i fosterlivet, men inntil 5.–6. fosteruke er det ikke mulig å avgjøre hvorvidt fosteret skal bli gutt eller jente, mann eller kvinne, eller en utgave av intersex. Uansett kjønn foreligger det til å begynne med et felles anlegg.
Hvilket kjønn man skal tilhøre, påvirkes av individets arveutstyr, nærmere bestemt av kjønnskromosomanleggene, foruten gener som er av betydning for hvordan hjernen utvikler seg. Mye bestemmes i det øyeblikk egg- og sædcelle smelter sammen. Er det befruktede egget utstyrt med kjønnskromosomparet XX, blir individet oftest hunkjønn. Er det XY, blir det oftest hankjønn. Y-kromosomet inneholder det sett av gener (arveegenskaper) som styrer utviklingen i mannlig retning.
Spesialiseringen av kjønnsorganene skjer tidlig i fosterutviklingen, og her spiller blant annet testosteron og andre mannlige kjønnshormoner en viktig rolle. Produserer fosteret testosteron, går utviklingen i mannlig retning. Produseres det ikke testosteron, går utviklingen i kvinnelig retning. Testosteronet er med andre ord en viktig veiviser i organutviklingen de første 8–10 uker av svangerskapet.
Et dominerende trekk i bildet er genitalknuten. Hos guttefosteret gir den opphav til penis, hos jentefosteret til klitoris. Utviklingshistorisk har disse to organene felles opprinnelse, og i ferdig utviklet stand har de mye felles både i finere anatomisk oppbygning, størrelse og funksjon. Mesteparten av klitorislegemet ligger under huden på begge sider av urinrøret og skjedeåpningen. Det som hos gutten blir til pungen, danner hos piken huden over de store kjønnsleppene.
I fostertiden er guttefosterets testikler meget aktive hormonelt. De produserer store mengder mannlige kjønnshormoner, som er med på å dirigere resten av fosterets fysiske utvikling i hannlig retning. Jentefostrenes eggstokker viser liten eller ingen hormonell aktivitet. Ettersom jentefostrene mangler mannlige kjønnshormoner, drives utviklingen i kvinnelig retning.
Opplevelsen av kjønnsidentitet har imidlertid ikke sete i disse organene. Forskning på utvikling av kjønnsidentitet viser at subjektiv opplevelse av å være kjønn kan være forskjellig fra kroppen (kjønnsinkongruens), og den subjektive opplevelsen kan gå i flere retninger: mann, kvinne, flytende kjønn, avvisning av kjønn, tredje kjønn, eller andre personlige opplevelser av kjønn.
Med kjønnsidentitet forstår man individets personlige og subjektive opplevelse av seg selv som henholdsvis gutt eller jente, mann eller kvinne, trans eller intersex, eller noe annet.
Rollemønsteret avspeiler hvordan den enkelte «forhandler» med omverdenen for å finne bekreftelse. Gjennom hvordan en kler seg og ter seg, forteller individet at det er mann, kvinne eller noe tredje, dets atferd røper dets identitetsopplevelse.
Kjønnsrollemønstrene varierer betydelig fra kultur til kultur. Noen steder er det store forskjeller i rollemønstrene. Forskjellige kjønn lever hver sine liv og har liten innbyrdes kontakt. Andre steder glir mønstrene over i hverandre, samtidig som de kan preges av stor fleksibilitet.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.