seksualitet

Kroppene våre kan reagere med lystfylte reaksjoner på seksuelle stimuli. Disse reaksjonene kan oppleves så sterke at det virker umulig å la være å gjøre noe med dem, men kan også føles som en svak, knapt merkbar kribling. Seksuelle stimuli kan være personer som oppfattes som attraktive, det kan være objekter (fetisjer), fantasier, berøring eller lukt.

De fysiske reaksjonene merkes først og fremst i kjønnsorganene, men de kan også innebære andre fysiske reaksjoner som hjertebank, kribling i magen, varme i huden (rødming), eller at en blir skjelven i bena.

Erfaring og læring er helt avgjørende for evnen til å oppleve og forvalte seksualiteten på en god måte. Læringen består i å bli kjent med sin egen kropp, hva man kan gjøre med den for å få det godt, for å kjenne behag, opphisselse og opplevelsen av orgasme.

Barns utforsking av egen kropp starter i tidlig alder. De første tegn på seksuelle reaksjoner kan observeres allerede på fosterstadiet, og det normale er at barn utvikler sine seksuelle følelser og driver seksuell eksperimentering gjennom barneårene. Barn kan oppleve seksuelle følelser som en kribling i underlivet, og det kan være en positiv overraskelse når en opplever hva som skjer når en stimulerer kjønnsorganene.

I puberteten blir disse følelsene sterkere på grunn av kjønnshormonene som forbereder kroppen på voksenlivet.

Ved siden av at det produseres sædceller, dannes det også maskuliniserende kjønnshormoner (androgener) i testiklene. Det viktigste androgenet er testosteron.

I eggstokkene produseres kjønnshormonene østrogen og progesteron. Eggstokkene produserer også en liten mengde testosteron som er viktig for den seksuelle lysten. Østrogenet er hovedansvarlig for at kroppen utvikler seg kvinnelig. Eggcellene dannes på fosterstadiet og ligger lagret i eggstokkene fra fødselen av, de modnes i tur og orden idet puberteten er etablert og menstruasjonssyklusen er i gang. .

Kjønnshormonene påvirker dels individets kjønnsorganer og dels andre viktige organsystemer i kroppen. Mannekroppens kroppsbygning, muskelmasse, skjelett, hår- og skjeggvekst er i stor grad styrt av testosteron og andre mannlige kjønnshormoner. De østrogene hormonene påvirker kvinnekroppen, blant annet fettfordeling, brystutvikling, kjønnsorganer og menstruasjon.

En dimensjon i menneskets seksualitet er forplantningen, evnen til å få barn. For at det skal kunne skje, må det finne sted en forening mellom en eggcelle og en sædcelle.

Testiklenes oppgave i forplantningen er å produsere befruktningsdyktige sædceller. Disse sædcellene modnes i bitestiklene før de sendes ut i sædlederne. Herfra må sædcellene transporteres til eggceller, hvor en eventuell befruktning finner sted. Fra testiklene går sædcellene via sædlederne inn i urinrøret. I prostata (blærehalskjertelen) blandes sædcellene med sædvæske dannet i sædblæren og prostata. Sæden går så inn i den delen av urinrøret som befinner seg i penis. Idet sæden sprutes ut lukkes atkomsten til urinblæren slik at ikke sæden går den veien.

Ved heteroseksuelt samleie føres penis inn i skjeden, og med sæduttømmingen (ejakulasjonen) støtes sæden ut her. Herfra vandrer sædcellene opp gjennom livmorhalsen inn i livmorhulen, og videre ut til egglederne, hvor de eventuelt støter på en moden eggcelle. Eggcellen vil da kunne befruktes av en enkelt sædcelle. Det befruktede egget må så feste seg i livmoren for at det skal kunne utvikles til et foster.

De indre og ytre kjønnsorganene utvikles tidlig i fosterlivet, men inntil femte til sjette fosteruke er det ikke mulig å se hvorvidt fosteret skal bli gutt eller jente, eller en utgave av intersex. Uansett kjønn foreligger det til å begynne med et felles anlegg.

Hvilket kjønn man skal plasseres i, påvirkes av individets arveutstyr i form av kromosomer og spesifikke gener. Mye bestemmes i det øyeblikk egg- og sædcelle smelter sammen. Er det befruktede egget utstyrt med kjønnskromosomparet XX, blir individet oftest hunkjønn og vil føle seg som det dersom hjernen har utviklet seg i samsvar med kjønnsorganene. Er det XY, blir det oftest hankjønn og individet vil føle seg som det dersom hjernen har utviklet seg i samsvar med kjønnsorganene. Y-kromosomet inneholder det sett av gener (arveegenskaper) som styrer utviklingen i mannlig retning.

Spesialiseringen av kjønnsorganene skjer tidlig i fosterutviklingen, og her spiller blant annet testosteron og andre mannlige kjønnshormoner en viktig rolle. Produserer fosteret testosteron, går utviklingen i mannlig retning. Produseres det ikke testosteron, går utviklingen i kvinnelig retning. Testosteronet er med andre ord en viktig veiviser i organutviklingen de første åtte til ti ukene av svangerskapet.

Alle fostre har en «opprinnelig genitalknute». Hos guttefosteret gir den opphav til penis, hos jentefosteret til klitoris. Utviklingshistorisk har disse to organene felles opprinnelse, og i ferdig utviklet stand har de mye felles både i finere anatomisk oppbygning, størrelse og funksjon. Mesteparten av klitorislegemet ligger under huden på begge sider av urinrøret og skjedeåpningen. Det som hos guttekropper blir til pungen, danner hos jentekropper huden over de ytre kjønnsleppene.

I fostertiden er guttefosterets testikler aktive hormonelt. De produserer mannlige kjønnshormoner, som er med på å dirigere resten av fosterets fysiske utvikling i mannlig retning. En forutsetning for dette at et eget gen som påvirker de opprinnelige forsterkjønnskjertlene til å utvikle seg til testikler. Jentefostrenes eggstokker viser liten eller ingen hormonell aktivitet. Det er imidlertid påvist minst to gener som gjør at de opprinnelige fosterkjønnskjertlene utvikler seg til eggstokker.

Seksualiteten er på en særlig sterk måte forbundet med lyst- og behagsfornemmelser. Det er lysten og behaget som motiverer mennesket til seksuelle handlinger, enten det gjelder masturbasjon (onani), kyssing og berøring, samleie eller andre seksuelle og erotiske møter.

Driften fører til et behov for seksuell stimulering og tilfredsstillelse av lyst. Denne tilfredsstillelsen kan finne sted dels i fantasilivet og dels i konkrete handlinger. Den kan romme motiv for forplantning, for spenning/avspenning, for rollebekreftelse, for intimitet og nærhet og for kjærlighetsuttrykk.

Driftsstyrken varierer betydelig fra individ til individ, og selv hos det samme mennesket kan lysten til seksuell stimulering og tilfredsstillelse variere fra dag til dag, betinget av indre og ytre forhold.

Det er grunn til å tro at kjønnshormoner spiller en viktig rolle for kjønnsdriften. Testosteron er viktig for seksuell lyst hos både menn og kvinner. Testosteron er imidlertid ikke alene årsak til seksuell lyst, men fungerer mer som en volumkontroll. Det er uklart om XX celler som kvinner oftest har, påvirkes av kjønnshormoner på samme måte som XY celler.

Læring, erfaring og pregning er også av stor betydning. Ikke minst betyr det mye at man har lært seg å sette pris på sine seksuelle lyster, lært seg å kunne bruke kroppen som kilde til nytelse uten skam- og skyldfølelse. Et godt og positivt forhold til egen kropp og egne lyster er avgjørende for måten man velger å forvalte sin seksualitet på.

Den seksuelle lysten kan oppstå spontant eller utløses av ytre synsinntrykk eller indre fantasier og forestillinger. Syn, lukt, hørsel og smak er viktige sanseinntrykk som kan utløse seksuelle responser. Bestemte typer fantasibilder kan også ha samme virkning. De skaper behov for seksuell stimulering og tilfredsstillelse.

Ofte vil sanseinntrykk og indre fantasibilder virke forsterkende på hverandre og sammen gi individet en mer eller mindre intens lystopplevelse. Personen blir opphisset eller kåt.

Lyst og seksuell atferd blir som en spiral man trekkes med i. Man drives følelsesmessig mot utløsning, mot samleiebevegelser, mot annen form for sterk stimulering av kjønnsorganene, mot orgasme og eventuell sæduttømming.

Den psykofysiologiske seksuelle reaksjon inndeles gjerne i fire faser etter sexologene Masters og Johnsson: opphisselsesfasen, platåfasen, orgasmefasen og avslapningsfasen.

De generelle reaksjonene under opphisselsesfasen er de samme hos alle, med raskere hjerteaksjon, dypere og hurtigere åndedrett, økende blodtrykk, økt spenning i muskulaturen og økt blodtilstrømning til hud og kjønnsorganer. Den økte blodtilstrømmingen til de indre og ytre kjønnsorganer, med opphopning av blod til følge, gir ereksjon av penis og klitoris, samt fukting av skjedeveggen.

Under platåfasen når lystfølelsen et midlertidig høydepunkt, organene er maksimalt spente fordi blodfylden er på topp. Ved samleie, eller annen form for delt seksuell opplevelse eller ved masturbasjon er det vanskelig å avbryte stimuleringen i denne fasen. Man drives nærmest automatisk til å fortsette.

I orgasmefasen utløses orgasmerefleksen, med muskelsammentrekninger i underlivet, i kvinnekroppen rundt skjeden og hos på mannekroppen rundt penisroten. I mannekropper er orgasmen vanligvis koblet sammen med sæduttømmingen.

I avspenningsfasen går kjønnsorganene tilbake til sin utgangsstilling av hvile og avslappethet. Orgasmen varer fra noen få til opptil 15 sekunder og ledsages av en behagelig ro og avspenning, en følelse av velvære, trivsel og glede.

Denne modellen er en vidt utbredt forståelse av seksualiteten, men har vært diskutert og kritisert.

Seksuelle varianter knyttes til hvem en tiltrekkes av (kjønn) og hva en tenner på, noe vi kan kalle seksuelle tenningsmønstre. Hvilke kjønn vi tenner på synes å ligger dypt forankret i individet; mange kan fortelle at de har visst fra før skolealder at de har vært tiltrukket av samme kjønn (homoseksualitet).

Seksuelle tenningsmønstre kan oppstå og utvikle seg i løpet av hele livet. Et seksuelt tenningsmønster oppstår når en seksuell følelse i kroppen forbindes med et seksuelt stimulus. Det vanligste seksuelle tenningsmønsteret er at man oppdager at man utvikler seksuelle følelser for andre i løpet av puberteten, de fleste tenner på en person av et annet kjønn (heteroseksualitet), noen klan tiltrekkes av alle kjønn (biseksualitet eller polyseksualitet). Man kan lære å tenne på berøring, synsinntrykk (bryster, rumper, hår); men man kan også lære koblinger mellom seksuelle responser i kroppen og en mengde ulike sanseinntrykk. Noen utvikler tenningsmønstre til objekter som for eksempel sko eller ballonger. Andre tenner på å bli berørt på spesielle måter, at man liker at bryster eller andre kroppsdeler blir kjærtegnet, men det kan også være et tenningsmønster at man opphisses seksuelt av å bli bundet eller pisket.

Menneskets seksuelle atferd må forstås på bakgrunn av den kultur personen har vokst opp i. Alle kjente kulturer har moralske anskuelser og holdninger omkring seksualitet.

I lang tid har forplantning vært betraktet som det sentrale i seksualiteten, og langt ut på 1900-tallet var seksualopplysning det samme som forplantningslære: Hvordan lager man barn, og hvordan unngår man å lage barn (prevensjonsundervisning)? Denne forestillingen om befruktningens sentrale plass har bidratt til at seksualitet bare har vært betraktet som sunn og normal dersom den har hatt forplantningen som formål, eller den har sett ut som den har hatt forplantning som formål.

Forplantning har også vært et sentralt element ved at det har vært et ansvar forbundet med muligheten for å lage barn. Det finnes derfor mange former for sosial regulering av seksuell adferd. I mange kulturer har det bare vært akseptert at man hadde sex med andre innenfor ekteskapelige rammer. I andre historiske epoker har det vært regler som forbyr masturbasjon, sex med personer av samme kjønn, eller sex på andre måter enn ved at penis føres inn i en skjede.

I dagens samfunn er det en realitet at forplantning er en mindre viktig del av, eller motivasjon for å ha sex. I perioder er dette viktig for en del mennesker, men størstedelen av livet har mennesker sex fordi det føles godt, fordi vi ønsker å vise kjærlighet, eller være nær en annen person, fordi vi føler oss bekreftet som attraktiv eller ønsket av et annet menneske, eller rett og slett fordi en opplever at seksualitet er en normal del av livet, og en ønsker å være som andre.

Mange undersøkelser av folks atferd på det seksuelle området har vist at den ikke alltid har vært i overensstemmelse med kulturens normer og forventninger. Det er grunn til å tro at et flertall av befolkningen aldri til punkt og prikke har fulgt de normer for god seksuell atferd vår religiøst inspirerte kultur har foreskrevet.

Åpenhet omkring seksualitet er viktig, men det er også viktig å oppleve at en har selvbestemmelse og makt over sin egen kropp. På et slikt grunnlag vil seksualpositiv oppdragelse og formidling av kunnskap kunne bidra til at mennesker kan utforske seksualiteten sin fritt og uten skam.

• barneseksualitet
• biseksualitet
• heteroseksualitet
• homoseksualitet
• kjønnshormoner
• kjønnsorganer
• masturbasjon
• orgasme