laryngoskopi

Laryngoskop. av /pixabay. Falt i det fri (Public domain)

Laryngoskopi, inspeksjon av strupen.

Faktaboks

Uttale
laryngoskopˈi
Etymologi
av laryngo- og gresk skopein, ‘se’

Tradisjonelt ble laryngoskopi utført ved hjelp av et lite, rundt speil som ble plassert mot bakre svelgvegg. Dette kalles indirekte laryngoskopi. Nå er det vanligere å bruke et fiberoptisk instrument som føres inn gjennom munnhulen eller nesen. Instrumentet er enten konstruert slik at lysstrålene bøyes i 70–90° vinkel, slik at man kan se ned i strupehodet, eller det er tynt og bøyelig slik at det kan føres gjennom nesen og svelget mot stemmespalten. Det er også som regel koblet til et kamera slik at bildet av strupen kan vises på en TV-skjerm og tas opp på video. Ved bruk av et slikt fleksibelt laryngoskop kan mindre operasjoner i strupen foretas i lokalbedøvelse.

En tredje måte å gjøre laryngoskopi på er under narkose å føre et rett rør gjennom munnhulen ned mot strupehodet. Røret er forsynt med lys. Gjennom røret kan man ta vevsprøver eller foreta mindre kirurgiske inngrep i strupehodet. Ofte vil man i tillegg bruke et operasjonsmikroskop (mikrolaryngoskopi). Dette hjelper kirurgen til større sikkerhet under utførelsen av inngrepet. I forbindelse med narkose benyttes direkte laryngoskopi til å plassere ventilasjonstuben i luftrøret.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg