biopsi

Biopsi er et stykke vev som tas ut fra en levende organisme for å undersøke det makro- og mikroskopisk med tanke på sykelige forandringer. Det er vanlig å ta en biopsi for å finne ut om det er alvorlige avvik i et organ, for eksempel hvis en pasient har bestemte symptomer eller at klinisk undersøkelse gir mistanke om sykdom.

Faktaboks

uttale:
biopsˈi
etymologi:
av gresk bios, ‘liv’, og opsis, ‘syn’

Fremgangsmåte og typer

Det fins ulike teknikker og metoder for å få tak i vevsprøver fra ulike organer i kroppen.

En variant er skjærebiopsi, der en større eller mindre vevsbit fjernes kirurgisk fra det aktuelle området, for eksempel fra huden eller fra en kul i brystkjertelen.

I de senere årene har man i stadig større grad gått over til å bruke fiberskop, som består av tynne «slanger» med kamera og suge- og skjæreanordninger. Ved hjelp av fiberskopet kan man undersøke kroppens kanaler og hulrom innvendig. Dette gjelder blant annet luftrørsgrenene (bronkoskopi), tarmen (koloskopi) og blære- og urinveier (cystoskopi).

Videre kan man knipe av vev som ser ut som om det har gjennomgått forandringer, slik at man kan undersøke det mikroskopisk og stille en diagnose. Ved hjelp av lange, hule dobbeltnåler kan en også skjære ut tynne vevssylindere fra indre organer og oppfyllinger (grovnålsbiopsier, trucutbiopsier, pistolbiopsier). Nålene føres inn gjennom huden over det aktuelle organet. Ultralyd, CT eller MR gjør biopsiene mer nøyaktig orienterte. Dette er spesielt viktig dersom problemstillingen er en avgrenset (lokalisert) forandring som for eksempel ved mistanke om en svulst.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg