Øyets linse (lens crystallina) er et gjennomsiktig, bikonvekst legeme som ligger inne i øyet bak regnbuen og pupillen, og som inngår sammen med øyets hornhinne i øyets lysbrytende system. Linsen består av epitelceller som for det meste er langstrakte og utgjør linsefibrene, samt en tynn, elastisk linsekapsel som omgir hele linsen.

Man deler gjerne linsen inn i linsekjernen (innerst) og linsebarken (ytterst), selv om det ikke er noen presis anatomisk grense mellom disse. Linsen holdes på plass av tallrike fine tråder (zonula Zinni, zonulae ciliaris), som går fra linsekapselens perifere deler (linseekvator) til strålelegemet.

Linsen vokser gjennom hele livet ved at nye cellelag lagres utenpå de gamle, og den øker i vekt fra cirka 65 milligram ved fødselen til cirka 250 milligram ved 70-årsalderen. Hos voksne har den en diameter på 9-10 mm, mens tykkelsen gjerne er 4-5 mm. I motsetning til hornhinnen kan linsen endre sin brytende kraft . Så lenge linsevevet er ganske mykt, reguleres linsens lysbrytning raskt og ubevisst ved det man kaller akkomodasjon. Herved slakkes draget i zonulatrådene når man skal se på nært hold. Den elastiske linsekapselen, som ved avstandssyn er strukket ut av av stramme zonulatråder (akkomodasjonshvile), vil derved trekke seg sammen og øke linsens krumning og derved lysbrytning. Med økende alder blir linsen stivere, og akkomodasjonsevnen svekkes og er stort sett tapt rundt 60 års alder. Dette er grunnen til at eldre personer må ha en lesebrille, selv om de på avstand har godt syn uten brille.

Linsen har ingen blodforsyning og ernæres derfor via kammervannet. Hvis linsen blir uklar, kalles tilstanden for grå stær (cataract).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.