kontaktlinse

Kontaktlinser er tynne, lysbrytende linser av syntetisk materiale som plasseres på hornhinnen som erstatning for briller. Kontaktlinsens bakflate er tilpasset hornhinnens krumning, mens forflatekrumningen avpasses øyets brytningsfeil.

Faktaboks

også kjent som:

kontaktlinser

Man inndeler gjerne årsakene til kontaktlinsebruk i kosmetisk linsebruk, medisinsk/optisk linsebruk og terapeutisk linsebruk. Samme linsetyper kan gjerne brukes ved alle de tre bruksindikasjonene, mens skillet gjelder hvorvidt kontaktlinser gir vesentlig bedre syn enn brillebruk og hvorvidt kontaktlinsebruk kan bedre en sykdom eller skade i hornhinnen.

«Kosmetisk» linsebruk

«Kosmetiske» linser brukes i stedet for vanlige briller i tilfeller hvor individet av en eller annen grunn nødig vil gå med briller, samtidig som vedkommende person ville hatt like god synsstyrke ved bruk av briller. I denne gruppen finner man de aller fleste kontaktlinsebrukere.

Ønsket om kontaktlinsebruk kan da være yrkesmessige hensyn (for eksempel skuespillere), i forbindelse med idrett eller av rent kosmetiske årsaker. Ikke minst ved utendørsidrett og aktivt arbeid eller friluftsliv i utfordrende vær vil kontaktlinser ofte by på vesentlige fordeler fremfor briller. På den annen side kan spesielt bruk av harde kontaktlinser være problematisk ved opphold i spesielt støvfylte omgivelser.

Medisinsk/optisk linsebruk

Kontaktlinsebruken kan gi bedre synsfunksjon enn det som kan oppnås med briller. Dette gjelder først og fremst ved alle store brytningsfeil (nærsynthet, langsynthet og astigmatisme) eller hvor forskjellen mellom brytningsfeilen i høyre og venstre øye er svært stor (anisometropi).

I motsetning til brilleglass vil nemlig kontaktlinser nærmest uansett linsenes styrke ikke medføre noen vesentlig endring av netthinnebildets størrelse. Dermed unngår man både den betydelige forminsking av iakttatte objekter som sterke minusbriller vil gi og den forstørrelsen som sterke plussbriller gir. Dette gjelder altså ved svært store brytningsfeil eller ved svært ulik brytningsfeil i høyre og venstre øye. Samtidig unngår man den forstyrrende prismeeffekt i synsfeltets periferi som sterke konkave og konvekse brilleglass gir. Spesielt ved keratokonus vil bruk av harde kontaktlinser oftest gi vesentlig bedring, eventuelt tilnærmet normalisering, av visus.

Terapeutisk linsebruk

Her brukes kontaktlinsene for å bedre tilhelingen av akutte eller kroniske hornhinnesår, for å bedre tilheling av etseskader og kuttskader i hornhinnen eller som smertestillende behandling ved smertefulle blemmedannelser i hornhinnen. Linsene kan også brukes for å fremme tilhelingen etter nylig innopererte hornhinnetransplantater (epitelialisering). Kontaktlinser brukt til slike formål kalles gjerne bandasjelinser, og har oftest ingen styrke.

Ved skjemmende arrdannelser i hornhinnen og ved større defekter i øyets regnbuehinne som gir blendingsplager kan det også leveres kontaktlinser med påmalt kunstig iris og pupill.

Kontaktlinsetyper

Det finnes to hovedtyper av kontaktlinser, nemlig harde og myke linser. Begge typer kan brukes både til kosmetisk og medisinsk/optisk linsebruk, mens bare myke kontaktlinser brukes ved terapeutisk linsebruk. Både myke og harde linser er tilgjengelig i en rekke undertyper, som varierer i både størrelse, form, materialtype, oksygenpermeabilitet (hvor godt de «puster») og pris.

Generelt vil kostnadene ved terapeutisk linsebruk kunne dekkes av trygdesystemet, og det samme gjelder ved enkelte former for medisinsk/optisk linsebruk. Utgiftene til kosmetisk linsebruk må alltid dekkes av linsebrukeren selv.

Kontaktlinser skal tilpasses av kvalifisert personell, som regel av optikere, terapeutiske linser oftest av øyeleger. Det er liten risiko for kontaktlinsefremkalte øyekomplikasjoner hvis linsebrukerne følger instruksjonen som blir gitt angående bruk, rengjøring og vedlikehold av linsen.

Harde linser

De fleste harde linser lages nå av oksygenpermeable, formstabile materialer, mens de tidligere ble laget av pleksiglass (PMMA) og de aller tidligste, i 1880-årene, av glass. I likhet med myke linser er altså dagens harde linser mer eller mindre gjennomtrengelige for oksygen og karbondioksid, noe som er en stor fordel for hornhinnens stoffskifte. Slike moderne harde linser kalles derfor for harde, gasspermeable linser.

Fordeler

Harde linser er rimelige i bruk og gir bedre utskiftning av tårefilmen mellom hornhinnen og kontaktlinsen enn myke linser. Denne utskiftningen er viktig for å gi god oksygentilførsel til hornhinnens ytre deler.

En stor fordel med alle de harde linsene er at de automatisk korrigerer det aller meste av en eventuell hornhinneastigmatisme, fordi tårefilmen fyller opp rommet mellom linsens bakflate og den skjeve hornhinneoverflaten. Dette skjer fordi tårefilmens brytningsindeks er svært lik brytningsindeksen i både kontaktlinsematerialet og i hornhinnen. Derved flyttes det meste av lysbrytningen i øyets fremre del til kontaktlinsens overflate. Harde linser er derfor meget godt egnet ved både moderate og uttalte grader av astigmatisme. Ved sterkt avvikende hornhinnekontur kan harde linser også lages med spesielt stor diameter, slik at linsen også støtter seg på «øyehviten» utenfor hornhinnen, og dermed ikke lett forskyver seg eller faller ut.

Ulemper

De fleste harde kontaktlinser er små, gjerne 8-10,5 millimeter i diameter. De dekker altså ikke hele hornhinneoverflaten, og faller lettere ut enn myke linser. I tillegg krever bruk av harde linser en tilvenningsperiode, fordi komfortabel bruk av slike linser forutsetter at hornhinneoverflatens følsomhet reduseres. Linsene er derfor mindre aktuelle til sporadisk bruk og egner seg heller ikke så godt til sport, spesielt ikke til former for «kontaktsport», hvor øyets nærmeste omgivelser ofte utsettes for slag og støt.

Myke linser

Myke linser utgjør i dag godt over 90 prosent av alle linser som selges. Denne linsetypen kom på markedet rundt 1970 og ble da fremstilt av en hydrofil plastpolymer (HEMA). Disse linsene var altså de første vannholdige kontaktlinsene. Myke linser lages i dag ofte av en hydrogel kombinert med ulike silikontilsetninger for å øke linsematerialets oksygenpermeabilitet.

Fordeler

De myke linsene er større enn de harde linsene (gjerne cirka 13-14,5 millimeter. De strekker seg derfor oftest såvidt forbi hornhinnens yttergrense, og faller derfor ikke så lett ut som harde linser kan gjøre. Øyet tolererer vanligvis slike linser meget godt, slik at de egner seg fint også for sporadisk bruk. De er gjerne også bedre egnet enn harde linser til bruk i støvfylte omgivelser.

Ulemper

Myke linser krevde tidligere alltid mer stell enn harde linser, fordi renholdet var mer komplisert. I dag skiftes flertallet av myke linser ut med en ny linse neste dag. Ved bruk av slike «dagslinser» er behovet for rense- og oppbevaringsvæsker langt på vei eliminert.

Bruk av myke linser blir oftest dyrere enn bruk av harde linser.

Vanlige myke kontaktlinser gir liten eller nærmest ingen korreksjon av hornhinneastigmatisme, fordi de ulike hydrofile linsene vil forme seg etter hornhinnens astigmate fasong. Det lages imidlertid også myke linser som korrigerer i alle fall en moderat astigmatisme (toriske linser). Disse linsene gir likevel ofte ikke fullt så skarpt syn ved astigmatisme som harde linser, blant annet fordi en optimal korreksjon forutsetter at linsen overhodet ikke roterer, noe som kan være vanskelig å få til i praksis.

Det selges myke kontaktlinser som er beregnet for kontinuerlig bruk over flere uker, altså uten at man tar dem av om natten. Svært mange øyeleger fraråder imidlertid at kosmetisk begrunnede linser brukes på denne måten, da risikoen for komplikasjoner, spesielt infeksjoner, øker betydelig. Slik døgnbruk av myke linser er i mange land rapportert å være den vanligste årsaken til alvorlig, synshindrende bakteriell hornhinneinfeksjon i ellers friske øyne.

Ideelt sett bør kontaktlinsebrukere også ha en brille som kan brukes ved linsefremkalt øyeirritasjon, gjerne også innimellom ellers, slik at hornhinnen får en periode hvor den verken er dekket av kontaktlinse eller av øyelokk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg