hornhinnen

Hornhinnen er den fremre delen av øyeveggen og går i ett med senehinnen. Hornhinnen utgjør ca. 1/6 av øyeeplets kuleoverflate.

Hornhinnen. av /Store medisinske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Hornhinnen. Hornhinnen sett forfra.

Hornhinnen. av /Store medisinske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Hornhinnen er den sirkulære, fremre delen av bindevevskappen som danner øyets gjennomsiktige yttervegg. Hornhinnen går i periferien over i den hvite senehinnen. Overgangen mellom de to hinnene er markert av en flat fure som betegnes limbus corneae.

Faktaboks

Også kjent som
cornea, kornea

Form

Hornhinnen er krummet som en kuleoverflate, men krumningen kan være forskjellig i forskjellige retninger slik at astigmatisme (brytningsfeil) oppstår. Vannrett diameter er cirka 12 mm, loddrett cirka 11 mm. Hornhinnens krumning forårsaker to tredjedeler av den totale lysbrytningen i øyet.

Legen kan undersøke hornhinnens krumning ved å observere speilbilder av figurer som sirkler og kvadrater i hornhinnen. Hvis sirklene blir mer eller mindre elliptiske eller kvadratene mer eller mindre rektangulære, foreligger det astigmatisme. Undersøkelsen kalles keratometri.

Oppbygning

Hornhinnen er i den sentrale delen bare 0,5 mm tykk og består av flere lag. Ytterst ligger et flercellet epitellag, deretter det laget som utgjør hovedtykkelsen av hornhinnen og som består av bunter av bindevevslameller som ligger i et meget regelmessig gittermønster.

Bakflaten av hornhinnen er dekket av et enkelt lag endotelceller. Mellomrommet mellom bindevevslamellene er fylt av en grunnsubstans (mukopolysakkarider). Lamellenes regelmessige gittermønster er sannsynligvis av avgjørende betydning for at hornhinnen skal ha normal transparens. Hornhinnen er rikt forsynt med smertefølsomme nerver, men inneholder normalt ingen blodkar. Den får sin hovedernæring fra kammervannet, som dekker dens bakside, og tårefilmen, som dekker dens forflate.

Væskeinnholdet

Væskeinnholdet i hornhinnen reguleres ved aktiv cellevirksomhet i endotelcellene. Ved noen sykdomstilstander, for eksempel et akutt anfall av grønn stær, kan man se at denne reguleringen bryter sammen og hornhinnen blir mer væskeholdig (ødematøs). Dette nedsetter hornhinnens gjennomsiktighet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg