regnbuehinnen

Blå regnbuehinne av . CC BY NC ND 2.0

Regnbuehinnen er en tynn membran som deler det fremre hulrommet i øyet foran glasslegemet (corpus vitreum) i to deler, nemlig fremre og bakre øyekammer. I ytterkantene går regnbuehinnen over i fremre del av strålelegemet (corpus ciliare) som igjen går over i årehinnen (chorioidea). Til sammen utgjør disse tre strukturene uvea. Sentralt i regnbuehinnen er det en åpning (pupillen), som slipper lysstrålene inn i øyets indre. Alle deler av uvea har stort innhold av celler som danner melanin (melanocytter), og det er disse melaninholdigecellene sombegrenser lysspredningen inne i øyet.

Faktaboks

Også kjent som
iris

Regnbuehinnens to lag

Regnbuehinnen er oppbygd av to lag: irisstroma og pigmentbladet.

Irisstroma

Irisstroma er det fremste og tykkeste laget og består av løst vev med mange blodkar. Disse blodkarene vanligvis ikke synlige. I dette laget ligger også muskulaturen som påvirker pupillens størrelse: en radiært anordnet muskulatur (musculus dilatator pupillae) som utvider pupillen, og en ringmuskel (musculus sphincter pupillae) som trekker pupillen sammen.

Pigmentbladet

Bak iristroma ligger et tynt pigmentlag / "pigmentbladet", som hindrer lyset i å trenge gjennom regnbuehinnevevet. Dermed kan regnbuehinnen fungere som en blender, som gjør pupillen større (mydriasis) eller mindre (miosis) avhengig av lysmengden som treffer øyet. Pupillens form og lysreaksjon er imidlertid i høy grad også påvirkelig av sykdommer og skader både i og utenfor øyet, likeledes av legemidler.

Farge

Regnbuehinnens farge, det vil si øyenfargen, er avhengig av dens innhold av pigmentert celler i irisstroma. Jo flere pigmenterte celler i dette laget (bestemmes av arveegenskapene), jo brunere blir regnbuehinnen. Regnbuehinnens pigmentblad er mørkt brunsvart uansett øyenfarge.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg