regnbuehinnen

Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Regnbuehinnen er en tynn hinne som deler det fremre hulrommet i øyet foran glasslegemet (corpus vitreum) i to deler, nemlig fremre og bakre øyekammer. I ytterkantene går regnbuehinnen over i fremre del av strålelegemet (corpus ciliare) som igjen går over i årehinnen (chorioidea). Til sammen utgjør disse tre strukturene uvea. Sentralt i regnbuehinnen er det en åpning (pupillen), som slipper lysstrålene inn i øyets indre. Alle deler av uvea har stort innhold av celler som danner melanin (melanocytter), og det er disse melaninholdige cellene som begrenser lysspredningen inne i øyet.

Faktaboks

Også kjent som

latin iris

Regnbuehinnens to lag

Regnbuehinnen er oppbygd av to lag: irisstroma og pigmentbladet.

Irisstroma

Irisstroma er det fremste og tykkeste laget og består av løst vev med mange blodkar. Disse blodkarene vanligvis ikke synlige. I dette laget ligger også muskulaturen som påvirker pupillens størrelse: en muskel med muskelfibre som går fra sentrum og utover (musculus dilatator pupillae) som utvider pupillen, og en ringmuskel (musculus sphincter pupillae) som trekker pupillen sammen.

Pigmentbladet

Bak iristroma ligger et tynt pigmentlag, 'pigmentbladet', som hindrer lyset i å trenge gjennom regnbuehinnevevet. Dermed kan regnbuehinnen fungere som en blender, som gjør pupillen større (mydriasis) ellermindre (miosis) avhengig av lysmengden som treffer øyet. Pupillens form og lysreaksjon er imidlertid i høy grad også påvirkelig av sykdommer og skader både i og utenfor øyet, likeledes av legemidler.

Farge

Regnbuehinnens farge, det vil si øyenfargen, er avhengig av dens innhold av pigmenterte celler i irisstroma. Jo flere pigmenterte celler i dette laget, jo brunere blir regnbuehinnen. Regnbuehinnens pigmentblad er mørkt brunsvart uansett øyenfarge.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg