Livsstilsintervensjon, tiltak for å endre livsstilen hos enkeltpersoner eller befolkningsgrupper. Slike tiltak settes vanligvis i verk for å forebygge sykdom eller å fremme helsen, og har til hensikt å få folk til å foreta andre valg enn det de gjør i dag med hensyn til kosthold, alkohol, røyking, fysisk aktivitet o.l.

Livsstilsintervensjon kan skje med positive og negative virkemidler. Positive virkemidler innebærer belønning og stimulering, som når arbeidsgivere gir sine ansatte ekstra goder om de stumper røyken eller sykler til jobben, og når foreldre belønner sine barn om de spiser sunn mat og pusser tennene. Negative virkemidler innebærer straff eller belastning, f.eks. høye avgifter på helsefarlige nytelsesmidler og påbud om bilbelter i trafikken.

Ettersom livsstil og helsevaner i stor grad formes i barndoms- og ungdomsårene, er det ikke minst overfor denne aldersgruppen livsstilspåvirkning er aktuelt. Analyser av barns og ungdoms helsevaner viser at det finnes to hovedtyper av livsstil: en livsstil som er preget av sunne og helsefremmende vaner og en livsstil som er preget av usunne helsevaner.

De ungdommene som har sunne spisevaner og god tannhygiene, er som regel også mest fysisk aktive og har størst sosialt engasjement, mens de ungdommene som er passive, uorganiserte og har usunne matvaner også røyker mest og har høyest alkoholforbruk. Dette viser at livsstilsintervensjon hos ungdom ikke bare må rette seg mot enkeltvaner, som f.eks. røyking, men være mer helhetlig og omfattende. Livsstilen er et resultat av forhold i hjemmet, på skolen og i de sosiale miljøene hvor ungdommene ferdes, og livsstilsintervensjon bør ta sikte på å påvirke flere av disse områdene samtidig.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.