Sykdom, fellesbetegnelse på tilstander som kjennetegnes ved forstyrrelser i kroppens normale organiske eller mentale funksjoner og forandrer dem på en skadelig måte. Enkelte sykdommer er helt lokale, det vil si at de bare angriper og gir symptomer i et enkelt organ uten påvirkning av allmenntilstanden, for eksempel brokk og enkelte svulster. Andre ganger medfører en lokal sykdom en allmennlidelse med generell sykdomsfølelse, slapphet eller feber, for eksempel lungebetennelse. Mange sykdommer påvirker hele kroppen, som for eksempel infeksjoner, forstyrrelser i vitamin- og hormonhusholdning og blodsykdommer.

Begrepet sykdom er vanskelig å definere, og det har hatt en tendens til stadig å bli utvidet.

På 1800-tallet ble sykdom ofte identifisert og definert ved patologisk-anatomiske forandringer i organene og vevene. Senere har man også tatt funksjonelle forstyrrelser uten patologisk-anatomiske funn inn i begrepet. Derfor inngår nå hodepine, smertetilstander og psykiske plager i sykdomsbegrepet.

Klinisk sykdom vil si sykdom som gir symptomer. Man kan gå med en sykdom som ikke gir symptomer. Hensikten med screening er å diagnostisere sykdommer, som brystkreft og livmorhalskreft, før de gir symptomer. 

Enkelte sykdommer er helt lokale, det vil si de påvirker, angriper eller gir symptom fra bare ett enkelt organ uten å påvirke individets allmenntilstand. Andre ganger medfører en lokal sykdom allmennsymptomer med feber, slapphet og generell sykdomsfølelse. Allmennsymptomene skyldes kjemiske signalstoffer (for eksempel cytokiner) som betennelsescellene, eventuelt svulstcellene, produserer, og som gjennom blodbanen når hele kroppen og kan påvirke aktuelle sentre i for eksempel hjernen.

I mange tilfeller kommer akutte sykdommer fort og er relativt kortvarige, mens kroniske sykdommer kommer snikende og er langvarige. Grensen mellom dem blir vanligvis satt til 6 måneder.  

Noen sykdommer kan komme langsomt, slik at individet får få signaler om at en sykelig prosess er under utvikling, selv om denne er alvorlig og til og med livstruende. Andre pasienter kan være sterkt plaget av sin sykdom i årevis uten at tilstanden medfører fare for livet. Det er altså ingen nær sammenheng mellom alvoret i trusselen mot livet og graden av sykdomsfølelse.

Det er også store individuelle forskjeller, til dels arvelige, mellom de enkelte individers evne til å forsvare seg mot sykdom. Dette forhold kommer tydeligst frem ved forskjeller i immunforsvaret. Alle har forsvarsmekanismer som hjelper mot farer og skadelige påvirkninger. Disse er mer utviklet hos noen enn hos andre, og vil bestemme hvor disponert man er for sykdom.

Hvordan celler og vev i kroppen reagerer på bestemte påvirkninger, avhenger av hva slags vev de tilhører. Kunnskap om cellenes og vevenes reaksjonsmønstre og ulike sykdomsprosesser har stor betydning for forståelsen av det som skjer under sykdom, og hvordan man best kan gå inn og takle den sykelige prosessen til individets beste. Man kan ikke fullt ut forstå sykdom uten å kjenne til cellenes, organenes og kroppens normale oppbygning og funksjoner.

For sykdommer hos dyr har Landbruksdepartementet utferdiget forskrift med fortegnelse over sykdommer som omfattes av husdyrloven av 1962. Dyresykdommer som skal rapporteres både til nasjonale myndigheter og til OIE i Paris har fire kategorier, A, B og C som alle omfatter smittsomme sykdommer, med A som gruppen av de mest ondartede, og C som de mildeste. I tillegg har vi gruppe D som ikke er smittsomme, men som kan forårsake betydelige tap. I alt omfatter A–D per 2004 128 sykdommer.

  • Les mer: husdyr (Lovgivning).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.