Røyking, tobakkbruk der tobakken forbrenner, enten i sigaretter, sigarer eller pipe. Andre rusmidler som hasjisj og marihuana kan også røykes.

I 1973 røykte noe over 50 % av norske menn i alderen 16–74 år daglig, noe over 30 % av norske kvinner i samme aldersgruppe røykte daglig. I 2006 røykte ca. 25 % av norske kvinner og menn i denne aldersgruppen daglig. Det er således ikke lenger noen kjønnsforskjell i befolkningen mht. daglig røyking. Fra 1997 til 2006 sank andelen daglige røykere i befolkningen med ca 10 prosentpoeng. Dette fallet for menn over tid har i stor grad blitt kompensert av økningen i snusbruk. I yngre aldersgrupper har økningen i daglig snusbruk for menn vært større enn reduksjonen i daglig røyking. I 2006 røykte ca. 10 % av befolkningen (16–74 år) av og til, mens ca. 10 % av yngre menn (16–44) brukte snus av og til.

Tobakksrøyk består av en mengde kjemiske stoffer som hovedsakelig dannes ved ufullstendig forbrenning av tobakk. I tilegg kommer stoffer som fordamper når tobakk oppvarmes, slik tilfellet er for hovedkomponenten nikotin.

En rekke helseskader vil forekomme hyppigere hos røykere. Utvikling av avhengighet av nikotin er viktig i så måte. Avhengighet vil vanligvis ledsages av storrøyking som igjen øker risikoen betydelig for mange helseskader som f.eks. kreft, særlig lungekreft, men også andre kreftformer. Tobakksrøyk inneholder minst 50 forskjellige kreftfremkallende stoffer, som dels vil virke direkte på cellene i munnhule, luftveier og lunger, men som også vil absorberes til blodet med muligheten for å forårsake kreft i andre organer som magesekk, bukspyttkjertel, urinblære, nyrer og livmorhals.

Munnhule og luftveier er også utsatt for andre virkninger av røykingen enn utvikling av kreft. Det er økt risiko for betennelseslignende reaksjoner. I lungene kan dette lede til hoste og til nedsatt forsvar mot infeksjoner. Ved langvarig røyking (gjennom mange år) øker risikoen for kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) med økt motstand i luftveiene og trange luftveier. KOLS omfatter tilstandene emfysem og kronisk obstruktiv bronkitt, og representerer redusert lungefunksjon med kronisk hoste, tungpustethet og piping i brystet.

Hjerte-karsykdommer er årsak til den største oversykelighet og overdødelighet blant røykere. Flere mekanismer knytter røyking til økt risiko for hjerteinfarkt, plutselig uventet hjertedød, hjerneslag, økt dødelighet pga. utvidet livpulsåre og perifere karlidelser med økt risiko for koldbrann. Økt risiko for en rekke andre sykdommer er funnet i en rekke større epidemiologiske undersøkelser. Det er funnet økt risiko for å utvikle benskjørhet og benbrudd, kanskje særlig hos kvinner. Røyking kan påvirke omsetningen av kvinnelige kjønnshormoner, med økt risiko for å komme tidligere i overgangsalder. For menn er det hevdet at testosteronnivåene kan bli redusert og at spermiekvaliteten senkes.

Røyking under svangerskapet har vært knyttet til økt forekomst av spontanaborter og for tidlig fødsel, mens risikoen for svangerskapsforgiftning synes redusert. Barn som fødes av mødre som har røykt regelmessig gjennom svangerskapet, er lettere og kortere enn barn fra ikke-røykende mødre. Det har også vært hevdet at barn fra røykende mødre har større sjanse for å både røyke og utvikle nikotinavhengighet når de selv kommer i ungdom/voksen alder.

Risikoen for alvorlig helseskade generelt ved røyking øker jo tidligere en person begynner å røyke. Det er også funnet at jo mer man røyker per dag, jo mer øker risikoen for å utvikle røykerelatert sykdom og død. 30–50 % av dagligrøykere vil dø tidligere enn ikke-røykere som følge av røykerelaterte sykdommer. Halvparten av de som dør som følge av tobakksskader, vil dø før de når pensjonsalder. Det er beregnet at det per år dør 6000–7000 mennesker i Norge som følge av sigarettrøyking. For de som greier å slutte med daglig røyking, er det vist at 10 år etter røykestopp, er den økte sykdomsrisikoen nærmest forsvunnet.

Passiv røyking er definert som pusting av luft som er forurenset med tobakksrøyk. Ved passiv røyking utsettes man for de samme stoffene som ved aktiv røyking. Passiv røyking kan ledsages av flere typer ubehag, og i tillegg har flere undersøkelser dokumentert økt risiko for dødelighet av lungekreft og hjerte- og karsykdommer. Enkelte undersøkelser har tilskrevet økt risiko for krybbedød til passiv røyking.

Verdens helseorganisasjon anser røyking som en av de viktigste enkeltårsaker til dårlig helse som kan forebygges. I Norge vedtok Stortinget i 1988 («Røykeloven») at luften skal være røykfri i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang, og i møterom og arbeidslokaler hvor to eller flere personer er samlet. Dersom det innen et område er flere lokaler som har samme formål, kan røyking tillates i inntil halvparten av disse. De røykfrie lokalene og sonene må ikke være mindre eller av dårligere standard enn lokaler og soner hvor røyking tillates. Disse reglene er gradvis blitt skjerpet. Bl.a. ble det i 2004 innført forbud mot røyking på barer, puber, restauranter og andre serveringssteder.

Fra februar 2005 er WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader en realitet. Generaldirektøren i WHO i tiden forut for dette, Gro Harlem Brundtland, var en svært viktig pådriver i dette arbeidet. Rammekonvensjonen inneholder en rekke bestemmelser som regulerer reklame, påbyr advarsler og informasjon, samt en rekke andre tiltak for å forebygge, overvåke og reparere tobakksskader.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.