Helse, mangetydig begrep som i folkelig språkbruk gjerne benyttes som motsatsen til sykdom. Denne bruken av begrepet er uhensiktsmessig i helsefaglige sammenhenger: Motsatsen til å være syk er å være frisk, og med dette som utgangspunkt handler helse om forutsetninger for å forbli frisk og for å unngå sykdom.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og lyte». Denne definisjonen blir ofte kritisert fordi den gjør alle mennesker syke. Det kan nok være riktig dersom man tolker den i lys av den folkelige oppfatningen av begrepet helse. Likeledes kan den vanskelig benyttes som en programerklæring for helsetjenestens arbeid.

Helsetjenesten slik vi kjenner de diagnostiske og kurative tjenestene, behandler syke mennesker, jf. det svenske begrepet sjukvård ('helsetjeneste'), og har som sitt ytterste mål å gjøre disse friske. Formålet med WHOs helsedefinisjon er langt videre enn det å gi helsetjenesten et arbeidsmål. WHOs helsebegrep skal synliggjøre at forutsetningene for fravær av sykdom ikke bare har å gjøre med helsetjenestens virksomhet. Innsats innen andre samfunnssektorer har stor betydning for tilstedeværelse eller fravær av sykdom. Mange legger til grunn at helsetjenesten gjennom sin egen innsats bare kan forebygge eller behandle 10 % av all sykdom. WHOs helsedefinisjon skal være en ledestjerne som skal sikre at samfunnet som helhet arbeider for at menneskene får slike levekår og livsvilkår at sannsynligheten for utvikling av sykdom reduseres så mye som mulig.

Eksempler på samfunnsrettet arbeid i tråd med WHOs helsedefinisjon er tiltak for å redusere bruk av rusmidler, tiltak for å bedre ernæringsforholdene, trafikksikkerhetstiltak samt tiltak for å sikre en hygienisk forsvarlig vannforsyning. På alle disse områdene er innsats på andre samfunnssektorer mer virksomme enn ensidige tiltak fra helsetjenestens side, se folkehelse og helsefremmende arbeid.

Kritikerne av WHOs helsedefinisjon definerer gjerne helse som evne til å leve med hverdagens krav. Denne tilnærmingsmåten gir et godt inntrykk av hva helse er i forhold til det enkelte menneske, men gir liten eller ingen rettledning for grupperettet og samfunnsrettet innsats. Helsen til enkeltmennesker og grupper av mennesker påvirkes av utallige ulike faktorer, se helsetilstand.

I nyere teorier om enkeltpersoners helse vektlegges evnen til å kunne forholde seg til de sprikende forventninger og mangslungne påvirkninger mennesket utsettes for gjennom livet. Aaron Antonovsky har beskrevet sense of coherence ('opplevelse av sammenheng') som et sett med egenskaper som er helsefremmende og reduserer risiko for sykdom. Sentrale elementer i dette er evne til å forstå, forklare og sette ord på de inntrykk og påkjenninger man utsettes for, de mulighetene man har for å håndtere disse, og den meningen med livet som man er i stand til å mobilisere.

I forebyggende medisin bør det således være et mål alltid å medvirke til at det enkelte menneske får styrket sin forståelse av sin situasjon samt gitt muligheter til selv å påvirke denne.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.