lymfeåre

Lymfeåre er en åre som begynner blindt ute i vevene, samler opp vevsvæske (lymfe) og leder den over i venesystemet.

Faktaboks

Også kjent som: lymfekar

Lymfeårer finnes hos dyrearter med rask sirkulasjon av blod. For å drive blodet raskt gjennom blodårene (blodomløpet) er et høyt væsketrykk nødvendig. I de tynnveggede blodkapillarene forårsaker det høye trykket ikke bare at blodet drives fremover, men også at væske presses ut av blodbanene over i omliggende vev. Kapillarveggen er gjennomtrengelig (permeabel) for småmolekylære stoffer, men lite gjennomtrengelig for proteiner, som er store molekyler. Blodplasma har langt høyere konsentrasjon av proteiner enn omliggende vevsvæske. Dette skaper et proteinosmotisk trykk, som er motsatt rettet væsketrykket og som følgelig bidrar til å balansere væskestrømmen over kapillarveggen. Balansen er avhengig av at plasmaproteinene holdes inne i blodbanen, det vil si at kapillarveggen er fullstendig ugjennomtrengelig for proteiner. Det skjer imidlertid stadig lekkasje av plasmaproteiner ut til vevsvæsken.

Lymfeårenes oppgave

Lymfeårenes oppgave er å fange opp plasmaproteinene som er lekket ut gjennom blodkapillarveggen. Lymfekapillarene har ofte langt større indre diameter enn blodkapillarene, og de er svært tynnveggede, bare kledd av ett enkelt lag flate celler, lymfendotelceller, og uten skikkelig basalmembran utenfor endotelcellene.

Lymfendotelet er gjennomtrengelig både for småmolekylære stoffer og for proteiner. På samme måte som blodkapillarer samles til vener, samles lymfekapillarene til større lymfekar. De større lymfekarene er tykkveggede og har i tillegg klaffer som sikrer at lymfen ikke strømmer tilbake. Det medfører at proteiner som har kommet inn i lymfekapillarer og strømmet med væsken et lite stykke videre i lymfebanen forbi en klaff, er fanget inn i lymfebanen og må fortsette videre med lymfestrømmen. Lymfeårene samles til stadig større kar, som til slutt tømmer seg i to store vener på hver side av halsen. På denne måten fører lymfeårene plasmaproteinene tilbake til blodstrømmen.

Lymfeårene i kroppen

Lymfeårene fra bena samles i en høyre og en venstre stamme som forenes med en lymfeåre fra tarmene til en bred utposning (cisterna chyli) mellom aorta og virvelsøylen like nedenfor mellomgulvet (diafragma). Fra denne utposingen fortsetter den store brystlymfegangen (ductus thoracicus) gjennom diafragma og opp gjennom brysthulen. Brystlymfegangen tømmer seg til slutt i en stor halsvene på venstre side av halsen, som regel etter at den er forent med lymfestammen fra venstre side av hodet og fra venstre arm. All lymfe fra nedre kroppshalvdel (abdomen, bekken og bena) samt fra øvre venstre kroppshalvdel tømmes dermed i halsvener på venstre side av halsen. Lymfen fra øvre høyre kroppshalvdel tømmes i tilsvarende vene på høyre side av halsen.

Sammenklemming av lymfeårer

Lymfen drives gjennom lymfeårene av de samme kreftene som driver blodet gjennom venene. Spesielt er sammenklemming og utvidelse av lymfeårene som resultat av kontraksjoner av omliggende muskulatur viktig, samt rytmisk trykk fra nærliggende pulserende arterier. Det er i den forbindelsen verdt å merke seg beliggenheten til den store brystlymfegangen, som ligger klemt bak aorta inn mot virvelsøylen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Hjerte- og kretsløpsfysiologi

Jonny Hisdal

Professor, Universitetet i Oslo