Lymfatisk vev, lymfoid vev, vev som er spesielt rikt på lymfocytter.

Sentralt eller primært lymfatisk vev består av thymus og benmargen. Her dannes og modnes nye lymfocytter fra umodne forløpere. T-lymfocytter dannes i thymus, mens B-lymfocytter, NK-celler og de aller tidligste forstadiene av T-lymfocytter dannes i benmargen.

Perifert lymfatisk vev deles inn i sekundært lymfatisk vev (induksjonsvev) og tertiært lymfatisk vev (effektorvev).

Sekundært lymfatisk vev består først og fremst av lymfeknuter, hvit pulpa i milten, tonsillene og peyerske plakk. Det sekundære lymfatiske vevet virker som «kontrollposter». Her vandrer patruljerende lymfocytter stadig innom, som et ledd i overvåkningen mot inntrengere (virus, bakterier og andre mikroorganismer).

Tertiært lymfatisk vev består først og fremst av det løse bindevevet (lamina propria) under overflateepitelet som dekker tarmene og luftveiene. Hit vandrer lymfocytter som er stimulert av antigen i peyerske plakk. Disse lymfocyttene bidrar til å hindre at mikroorganismer trenger inn i kroppen gjennom tarm- og luftveisepitelet.

Lymfatisk vev kan være opphavssted og sete for forskjellige typer kreft, slik som lymfomer og visse typer leukemier.

Hos ungfugl forekommer et sekklignende lymfatisk organ, bursa Fabricii, i tilknytning til det bakre tarmavsnittet, kloakken. Sekken er et produksjonssted for lymfocytter og antistoffer og antas å ha en oppgave svarende til thymus hos pattedyr. Sekken tilbakedannes når kjønnsmodningen inntrer.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.