Lymfeåre.

Lymfeåre. Skjematisk fremstilling av lymfesystemet, både lymfeårene og lymfeknutene som lymfen passerer gjennom.

Av /KF-arkiv ※.

Lymfebaner er et karsystem av lymfeårer (vasa lymphatica) som via innskutte lymfeknuter leder lymfe fra vevsvæsken og over i blodåresystemet (venene).

Faktaboks

Etymologi

av latin lympha, 'kildevann'

Også kjent som

lymfekar, lymfeåre

Lymfeårene danner et tett nettverk og begynner som tynnveggede lymfekapillarer. De samler seg til stadig mer tykkveggede lymfeårer (kollektorer), på omtrent samme måte som venene. Lymfetransporten ender i de store venene i halsområdet. Lymfen går altså tilbake til blodet, som den delvis oppsto fra. Lymfe består hovedsakelig av vann, elektrolytter og plasmaproteiner. Lymfocytter er de viktigste cellene i lymfen.

Oppbygning

Lymfekapillarene begynner «blindt», det vil si uten åpen forbindelse med organenes intercellulærvæske. Lymfekapillarene har ofte en langt større indre diameter enn blodkapillarene. De er dessuten svært tynnveggede, og består ofte bare av ett enkelt lag flate celler (lymfendotel). Åpningene mellom endotelcellene gjør at relativt store molekyler (også bakterier) kan komme inn i lymfebanen.

På samme måte som venene, samles lymfekapillarene til større lymfeårer. De største lymfeårene kan ha et lag med glatt muskulatur i veggen. De er dessuten utstyrt med innvendige klaffer med millimeter- til centimeterlange mellomrom som sikrer at lymfen ikke strømmer tilbake, tilsvarende veneklaffer. Utvendig får de på den måten et særegent, «klumpete» utseende.

Forekomst

Lymfeårer finnes nesten over alt i kroppen, særlig i overflaten, men ikke i vev som er uten blodårer (brusk, epitel, hornhinnen). Heller ikke i sentralnervesystemet er det lymfeårer. I tarmveggen er lymfen melkehvit på grunn av fettinnholdet fra tarmopptaket. Lymfeårene her kalles laktealer. I bevegelsesapparatet og de indre organene følger årene som regel de dype arteriene og venene, men løper ellers på overflaten, i underhudens bindevev. Lymfeårene kan vanligvis ikke palperes.

Lymfeårenes oppgave

Lymfeårenes oppgave er å fange opp plasmaproteiner som har lekket ut gjennom blodkapillarveggen.

I de tynnveggede blodkapillarene forårsaker blodtrykket at ikke bare blodet drives fremover, men også at væske presses ut av blodbanen og over i omkringliggende vev. Kapillarveggen er gjennomtrengelig (permeabel) for små molekyler, men lite gjennomtrengelig for proteiner, som er store molekyler. Blodplasma har derfor en langt høyere konsentrasjon av proteiner enn den omkringliggende vevsvæsken. Proteinene i blodet (plasmaproteinene) skaper et osmotisk trykk som så å si holder væsken tilbake i blodårene. Dette virker som et trykk som er motsatt av vevsvæsketrykket. Det bidrar til å balansere væskestrømmen over kapillarveggen, og holder plasmaproteinene tilbake i blodbanen. Likevel kan det forekomme lekkasje.

Lymfen drives gjennom lymfeårene av de samme kreftene som driver blodet gjennom venene. Spesielt viktig er sammenklemming og utvidelse av lymfeårene som en følge av kontraksjoner i den omkringliggende muskulaturen. Men også respirasjonen og det rytmiske trykket fra nærliggende arterier, først og fremst aorta, er av betydning.

Ved skader på lymfeårenettet eller ved mekanisk hindring (stase) kan det hope seg opp med lymfe i vevene (lymfødem).

Hovedstammene i kroppen

De største lymfeårene tømmer seg i to store vener, én på hver side av halsen. De største lymfeårene kan i prinsippet inndeles i to «stammer»: en høyre og en venstre stamme.

Høyre stamme

Høyre stamme (ductus lymphaticus dexter) er bare omtrent én centimeter lang. Den mottar lymfe fra tre grener:

  • en kranial (truncus jugularis dexter)
  • en lateral (truncus subclavius)
  • en kaudal (truncus bronchomediastinalis)

Høyre stamme ender i vinkelen (angulus venosus) mellom vena subclavia dextra og den høyre halsvenen vena jugularis interna. Munningen er en dobbel lommeklaff (semilunarklaff) som hindrer venøst blod i å trenge inn i lymfenettet. Denne delen av lymfebanen leder lymfe fra øvre høyre kroppshalvdel (hodet, halsen, brystveggen med innvoller), samt høyre skulder og arm.

Venstre stamme

Den venstre stammen (ductus thoracicus) er omtrent 40–45 centimeter lang og er kroppens største lymfeåre. Den leder lymfe fra resten av kroppen. Hovedstammen begynner kaudalt med en utvidelse (cisterna chyli) i høyde med lendevirvlene L1–L2, hvor lymfeårene fra fordøyelsesorganene og beina munner inn. Den går videre bak bukhinnen og bak aorta og vena cava inferior, gjennom mellomgulvets hiatus aorticus, opp i bakre mediastinum hvor den når opp til syvende halsvirvel (C7). Deretter senker stammen seg, går bak vena brachiocephalica sinistra og munner inn i vinkelen mellom vena subclavia sinistra og den venstre vena jugularis interna – tilsvarende som på høyre side.

Noen viktige lymfeknuter

Lymfebanene har flere innskutte lymfeknuter. Noen av disse kan kjennes (palperes) gjennom huden. Vi deler vanligvis lymfeknuter i armer og bein inn i overflatiske og dype knuter, mens lymfeknutene på truncus inndeles (grovt) i parietale og viscerale.

Lymfeknutene finnes ofte samlet i viktige regioner. Dette har blant annet betydning for spredning av kreft, se vaktpostlymfeknute.

Hode- og halsområdet

De dype halsknutene (nodi lymphatici cervicales) finnes i flere grupper, både dype og overflatiske, som ligger langs halsvenene og kan kjennes under kjevebuen. Disse mottar lymfe fra hele hodet og munnhulen med tungen, samt strupehodet, skjoldbruskkjertelen og øvre del av luftrøret.

Armen og brystveggen

Lymfeknutene i armhulene (nodi lymphatici axillares) ligger i et overflatisk og et dypere lag, og kan kjennes i armhulen. De overflatiske (nodi lymphatici superficiales) ligger langs den frie randen av den store brystmuskelen (musculus pectoralis major). Disse mottar lymfe fra nedre del av halsen, fra armen og skulderen, og fra siden og fremsiden av brystet samt brystkjertlene. De dype lymfeknutene (nodi lymphatici profundi) danner forbindelser med de overflatiske knutene og inndeles i flere undergrupper.

Brysthulen

I brysthulen er det flere ansamlinger av lymfeknuter.

  • nodi lymphatici parasternales ligger langs den laterale indre rand av brystbeinet (sternum). De mottar lymfe fra fremre del av brystveggen, fra pleura parietalis og fra brystkjertlene.
  • nodi lymphatici intercostales ligger på innsiden av bakre del av rommene mellom ribbeina. De mottar lymfe fra brystkjertelen og fra pleura parietalis.
  • nodi lymphatici pulmonales er små lymfeknuter i lungenes hilusområde. De kan ofte sees på røntgenbilder. De mottar lymfe fra lungene og bronkiene.
  • nodi lymphatici mediastinales posteriores ligger i bakre mediastinum. Disse mottar lymfe fra lungene og bronkiene, luftrøret samt oversiden av leveren.
  • nodi phrenici superiores ligger bak de nedre ribbeinas bein-/bruskgrense og processus xiphoideus. De mottar lymfe fra basale deler av pleura og fra leveren.

Bukhulen

I bukhulen finnes følgende grupper:

  • nodi lymphatici lumbales hører til de parietale lymfeknutene i bukhulen (langs aorta abdominalis). De 20–30 retroperitoneale parietalknutene mottar lymfe fra nyrene og binyrene, urinlederne, testiklene, eggstokkene, egglederne og livmoren. De danner forbindelser med lymfeknutene i bukveggen og underekstremitetene.
  • nodi lymphatici inferiores er også parietale knuter som sitter på den nedre (bukvendte) flaten av mellomgulvet, nær hiatus aorticus. De mottar lymfe fra leveren og binyrene.
  • nodi lymphatici coeliaci hører til de viscerale lymfeknutene i bukhulen, og ligger gruppert rundt truncus coeliacus. De mottar lymfe fra magesekken, tynntarmen, leveren, galleblæren, bukspyttkjertelen og milten.
  • nodi lymphatici mesenterici er 100–150 lymfeknuter som hovedsakelig ligger gruppert langs tynntarmens og blindtarmens krøs sammen med disse tarmavsnittenes arterier. Lymfen herfra er hvitaktig og betegnes som chylus.
  • nodi lymphatici mesocolici ligger langs tykktarmen og mottar lymfe fra veggene og krøset her.

Bekkenet

I bekkenet finnes følgende grupper:

  • nodi lymphatici iliaci externi er parietale lymfeknuter som ligger langs arteria & vena iliaca externa. De mottar lymfe fra urinblæren og urinrøret, prostata, livmorhalsen samt øvre del av skjeden.
  • nodi lymphatici iliaci interni er parietale lymfeknuter langs de interne blodårene, og mottar lymfe fra bekkenorganene.
  • nodi lymphatici parauterini er viscerale lymfeknuter som ligger på det brede livmorbåndet (ligamentum latum) og mottar lymfe fra livmorhalsen.

Beina

Lymfeknutene i lysken (nodi lymphatici inguinales) deles inn i overflatiske og dype lymfeknuter. De har forbindelser med hverandre og ligger begge i lyskeregionen. De overflatiske ligger også delvis langs vena saphena magna. Knutene mottar lymfe fra beinet og foten, bukveggen under navlen, analregionen, penis, fremre del av skjeden og de ytre kjønnsleppene.

Klinikk

Siden lymfebanene kan være spredningsvei for kreft, er lokalisering og undersøkelse av lymfeknutene et viktig ledd i diagnostikken.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg