lymfesystemet

Lymfesystemet. Skjematisk fremstilling av lymfeårer og lymfeknuter. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Lymfesystemet er årenettet som frakter lymfen rundt i kroppen. Lymfeårene danner for det meste langmaskede nett som dels ligger i huden, dels i dybden omkring de større blodårene. Lymfeårene tømmer seg gjennom høyre og venstre lymfegang i de store venene nær hjertet.

Lymfeårene

Lymfesystemet begynner med lymfekapillarene. De finnes i periferien i hele kroppen og begynner «blindt» i vevene, i motsetning til blodkapillarene. I likhet med blodkapillarene består lymfekapillarene bare av et endotelrør, men de er gjerne videre. Veggen er gjennomtrengelig for væsker og visse stoffer, men også for bakterier og celler.

Lymfekapillarene går over i de egentlige lymfeårene (vasa lymphatica). De er bygget opp på samme måte som blodårene og er utstyrt med klaffer (slik som venene i armene og bena) som fører lymfen i én retning, drevet av muskelbevegelser. I hver av lymfeårene finnes én eller flere innskutte bønneformede lymfeknuter (nodi lymphatici) som fungerer som et biologisk «filter». I alt er det 600–700 slike i kroppen. Lymfeårene kan forene seg til større karsystemer. I kroppen (truncus) kobler lymfeårene seg til den store lymfegangen (ductus thoracicus) som følger hovedpulsåren (aorta) og nederst er utvidet (cisterna chyli). Lymfegangen munner ut i venstre halsarmvene (vena brachiocephalica).

Lymfatisk vev

Etter å ha passert lymfeknutene er lymfen rik på lymfocytter (en type hvite blodceller). I slimhinnene, spesielt i luftveiene og fordøyelseskanalen, finnes oppsamlinger av lymfatisk vev. Særlig kjent er tonsillene (mandlene) og slimhuden i blindtarmvedhenget. Også milten er et lymfatisk organ.

Lymfeknuter

Lymfeknutene ligger ofte i grupper, hvorav noen såvidt overflatisk at de kan kjennes med hånden (palperes) og undersøkes med hensyn på unormal forstørrelse. Det er vanlig å kjenne etter lymfeknuter på siden av halsen, i armhulen og i lysken. Siden kreftceller kan opptas i lymfebanene og spres til andre organer og kroppsdeler, er det viktig å vite hvilken del av kroppen de enkelte gruppene lymfeknuter drenerer. Det er for eksempel viktig å undersøke armhulens lymfeknuter ved brystundersøkelse av kvinner, siden brystkreft er en hyppig kreftform.

Også mange giftstoffer, blant dem huggormgift, blir tatt opp fra huden gjennom lymfeårene. Bakterier fra infiserte områder kan også føres gjennom lymfegangene og gi lokal betennelse (lymfangitt).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg