nevropsykologi

Nevropsykologi, fagfelt som behandler forholdet mellom atferd og strukturer og funksjoner i nervesystemet. Den er en funksjonsundersøkelse av sentralnervesystemet ved hjelp av psykologiske undersøkelsesmetoder.

Den nevropsykologiske undersøkelsen tar utgangspunkt i den sammenheng det er mellom nervesystemet og mentale funksjoner (tanke, fornuft, sansning). Da mentale funksjoner er sammensatte, innebærer dette at en nevropsykologisk undersøkelse alltid består av flere delundersøkelser (såkalte tester) som til sammen tar sikte på å dekke et funksjonsområde. Dessuten bygger den nevropsykologiske undersøkelsen på den erfaringen at det ved lette til moderate hjerneskader vil oppstå grader av funksjonssvikt (kvantitative endringer). Det er bare ved de mest uttalte hjerneskader at funksjoner kan falle helt bort (kvalitative endringer).

Nevropsykologisk undersøkelse foregår ved hjelp av et sett med enkelttester som utsier noe om en persons mentale funksjoner i forhold til de normtall man har for friske personer når man tar hensyn til alder og utdannelse. Antallet og valg av tester vil i noen grad avhenge av problemstillingen. Ved fortolkningen vektlegges både absolutte (kvantitative) endringer som eventuelt påvises, og mønsteret i de endringer som eventuelt påvises (også kalt testprofil). Nevropsykologiske undersøkelser utføres av psykologer som har spesialutdannelse i nevropsykologi.

En korrekt fortolkning av en nevropsykologisk undersøkelse forutsetter at pasienten har samarbeidet om utførelsen, og at han virkelig har ytt sitt beste. Derfor krever tolkning av testresultatene kunnskap om hvordan emosjonelle så vel som motivasjonsmessige forhold kan påvirke resultatene. F.eks. kan tilstedeværelse av sterk angst, depresjon eller smerter føre til lettere funksjonsutfall på undersøkelsene uten at dette nødvendigvis betyr en virkelig svikt i sentralnervesystemets funksjon. Også bevisst simulering eller aggravasjon (overdrivelse av plager) kan naturligvis påvirke resultatene. Disse forholdene kan i de fleste tilfeller kontrolleres ved at man sammenligner svarprofilen med det som er kjent ved ulike sykdommer og skader, samt ved at man tar hensyn til personens atferd i testsituasjonen. Mange bruker også i tillegg spørreskjemaer for å fange opp eventuell psykopatologi, oftest MMPI (Minnesota Multiphasic Personality Inventory).

Nevropsykologiske undersøkelser får stadig større anvendelsesområde. Ved utredning av nevrologiske sykdommer og skader, så vel som ved alvorlige psykiske lidelser, brukes nevropsykologiske undersøkelser til å kartlegge eventuelle lettere forstyrrelser av hjernens funksjon som ikke gir seg utslag i form av såkalte harde nevrologiske utfall (f.eks. refleksendringer, sensoriske utfall).

Nevropsykologiske undersøkelser er også tatt i bruk for å vurdere konsekvenser av ulike former for behandling, f.eks. i hvilken grad medikamenter eller invasive inngrep har medført påvirkning av sentralnervesystemets funksjon.

Ved tilrettelegging av rehabilitering etter skader og ulykker, og ikke minst ved tilrettelegging av behandling for alvorlige psykiske lidelser, har det også vist seg gunstig å ta hensyn til personens mentale funksjonsnivå slik dette kan kartlegges ved nevropsykologiske metoder.