Nevropsykologiske undersøkelser er undersøkelser der man bruker psykologiske tester som måler en persons kognitive funksjoner. I mange undersøkelser er det også aktuelt å undersøke emosjonelle og personlighetsmessige funksjoner sammen med kognitiv fungering. Nevropsykologiske undersøkelser utføres av psykologer som har spesialistutdannelse i klinisk nevropsykologi.

Resultatene fra de testene som gjennomføres sammenlignes med de normtallene som finnes for friske personer når man tar hensyn til alder, kjønn, og utdanningsnivå. Antallet og valg av tester vil avhenge av grunnen til undersøkelsen.

Når resultatene skal tolkes, legges det vekt på både absolutte (kvantitative) endringer som eventuelt påvises, og mønsteret i de endringene som eventuelt påvises (også kalt testprofil).

Nevropsykologiske tester utvikles ved hjelp av psykometriske metoder, slik at testprestasjonene kan sammenlignes med referansegrupper. Vanligvis er referansegruppen et tilfeldig utvalg av befolkningen som har gjennomgått testen eller testene, slik at man har et statistisk sammenligningsgrunnlag for å vurdere prestasjonen til den som testes.

Vurdering

En korrekt vurdering av en nevropsykologisk undersøkelse forutsetter at pasienten har samarbeidet om utførelsen, og at hen virkelig har ytt sitt beste. Derfor krever vurdering og tolkning av testresultatene kunnskap om hvordan emosjonelle så vel som motivasjonsmessige forhold kan påvirke resultatene. For eksempel kan sterk angst, depresjon eller smerter føre til lettere funksjonsutfall på undersøkelsene, uten at dette nødvendigvis betyr en virkelig svikt i sentralnervesystemets funksjon. Også bevisst simulering eller aggravasjon (overdrivelse av plager) kan påvirke resultatene.

Disse forholdene kan i de fleste tilfeller kontrolleres ved at man sammenligner svarprofilen med det som er kjent ved ulike sykdommer og skader, samt ved at man tar hensyn til personens atferd i testsituasjonen. Mange bruker også i tillegg spørreskjemaer for å fange opp eventuell psykopatologi, eksempler på dette kan være SCL-90-R (Symptom Checklist 90 Revised) eller 5-15, SDQ (Strength and Difficulties Questionnaire), dersom man undersøker barn.

Bruk

Nevropsykologiske undersøkelser får stadig større anvendelsesområde. Ved utredning av nevrologiske sykdommer og skader, så vel som ved alvorlige psykiske lidelser, brukes nevropsykologiske undersøkelser til å kartlegge eventuelle lettere forstyrrelser av hjernens funksjon som ikke gir seg utslag i form av såkalte harde nevrologiske utfall (for eksempel refleksendringer og sensoriske utfall).

Nevropsykologiske undersøkelser er også tatt i bruk for å vurdere konsekvenser av ulike former for behandling, for eksempel i hvilken grad medikamenter eller invasive inngrep har medført påvirkning av sentralnervesystemets funksjon.

Ved tilrettelegging av rehabilitering etter skader og ulykker, og ikke minst ved tilrettelegging av behandling for alvorlige psykiske lidelser, har det også vist seg gunstig å ta hensyn til personens mentale funksjonsnivå slik dette kan kartlegges ved nevropsykologiske metoder.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg