Nukleosom.

Nukleosom. Strukturen av et nukleosom.

Av /Store medisinske leksikon ※.
Kromosomer.

Kromosomer. Oppbyggingen av kromatinstrukturen i et kromosom. DNA (A) kveiler seg rundt tallerkenformede plater av histoner (B), og disse kveiler seg igjen opp og utgjør de såkalte nukleosomene (C). Ytterligere oppkveiling fører til kromatinfibre (D) som sees i interfasen, og som etter videre kondensering sees som kromosom i metafasen (E).

Av /Store medisinske leksikon ※.

Nukleosomer. Nukleosomstruktur bestemt ved røntgenkrystallografi. Oransje dobbelttrådet DNA er kveilet to ganger rundt et kompleks av forskjelligfargede histoner.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Nukleosom er den grunnleggende strukturenheten i kromatin som kromosomer er bygget opp av. Nukleosomer består av en proteinkjerne av histon som DNA-tråden er tvunnet to ganger rundt. Nukleosomer er svært sentrale i pakking av DNA fra en lang tråd til å bli et kromosom.

Faktaboks

Uttale
nukleosˈom
Etymologi
av nukleo- og gresk soma, ‘kropp’

DNA er svært langt i forhold til cellekjernens diameter. I menneskeceller har DNA en samlet lengde på om lag to meter som skal pakkes inn i kjernens lille volum. Kjernen kan ha diameter ned til 4 mikrometer, noe som vil si at DNA totalt kan være opp til en halv million ganger så langt som kjernens diameter. Det er derfor nødvendig med omhyggelig pakking av DNA.

Første ledd i pakkingen er oppkveiling av DNA rundt proteiner som kalles histoner. Det finnes fire ulike histoner: H2A og H2B, H3 og H4. Proteinkjernen i et nukleosom er bygget opp av åtte histoner: to av hvert histon. DNA kveiler seg to ganger rundt proteinkjernen. Det utgjør 146 basepar til sammen.

I en cellekjerne i en menneskecelle finnes det omtrent 30 millioner nukleosomer som ligger etter hverandre som perler på en snor, bundet sammen av såkalt «linker DNA» på omtrent 50 basepar og med flere histoner av typen H1 bundet til seg. Ved programmert celledød (apoptose) kapper enzymer opp DNA mellom nukleosomene. Dette kan man se ved elektroforese av DNA, som vil danne et karakteristisk trappestigemønster der hver trapp består av et helt antall nukleosomer (1, 2, 3 og så videre).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg