serumelektroforese

Blodserum blandet med en basisk buffer (pH 8,2) tilføres et underlag (som regel celluloseacetat eller agarose) og settes i et strømfelt. Avhengig av aminosyresammensetning og dermed elektrisk ladning vil proteinene i blodserum vandre mot den positive strømpolen (+). Etter en tid skiller proteinene lag og stiller seg inn i grupper. Albumin-proteinet utgjør om lag halvparten av alle serumproteinene. I α1-sonen finnes blant annet α1-antitrypsin, en viktig enzymhemmer. I α2-sonen finnes blant annet haptoglobin, som er viktig for å binde fritt hemoglobin som lekker ut av røde blodceller når de går i stykker (hemolyseres). I β-sonen finnes blant annet komplementfaktor C3 som er viktig ved infeksjoner, og β-lipoprotein (LDL) som frakter fettstoffer, blant annet kolesterol. I γ-sonen finnes immunglobuliner (antistoffer) Ig G, Ig A, Ig M. Ved forskjellige sykdomstilstander endrer elektroforesemønsteret seg, blant annet ved kronisk leversykdom (økning i γ-globuliner) og ved myelomatose (en skarp topp, oftest i γ-sonen).

Elektroforese. av /Store medisinske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Serumelektroforese er en metode til å atskille proteiner i blodserum ved hjelp av elektrisk strøm. Sender man elektrisk strøm gjennom en løsning med proteiner, vil molekylene bevege seg med forskjellig hastighet, avhengig av molekylenes ladning, størrelse og form, mot en av elektrodene. Som regel settes løsningen på et støttemedium (soneelektroforese). Slikt støttemedium kan være celluloseacetat, agar, agarose eller polyakrylamid. Vandringshastigheten for de ulike proteinene i det elektriske feltet vil være forskjellig.

Faktaboks

Uttale
sˈerumelektroforˈese

Vanlig serumelektroforese «deler» serumproteinene opp i hovedfraksjoner: albumin, α1- og α2-globuliner, β1- og β2-globuliner og γ-globuliner. De ulike fraksjonene kan gjøres synlige ved forskjellige fargereaksjoner, ved reaksjon med andre stoffer (antistoffer, enzymsubstrater med mer) eller på annen måte.

Elektroforese er et viktig hjelpemiddel til å påvise og studere sykdom. Til dette anvendes både blodserum, cerebrospinalvæske og urin. Også DNA-molekyler undersøkes ved elektroforese, blant annet ved genetisk testing av bærertilstander for medfødte sykdommer. Man bruker i dag i stor utstrekning også PCR-teknikk til å påvise genfeil.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg