kromatin

Artikkelstart

Kromatin er komplekset av DNA og proteiner i cellekjernen. Man skiller hovedsakelig mellom to typer kromatin, eukromatin og heterokromatin, alt etter hvor tett sammenpakket (kondensert) DNAet er. Hvor tett DNAet er pakket varierer i de ulike fasene av cellesyklus og celledeling.

Faktaboks

Uttale
kromatˈin
Etymologi
av gresk khroma, ‘farge’

DNA-tråden veksler mellom å være relativt tett sammenfoldet, og å være utstrukket. Når den er tett sammenfoldet er DNA-et utilgjengelig for avlesing (transkripsjon). Når det er pakket mindre tett gjør det at genene i dette området er tilgjengelig for avlesning (transkripsjon).

Eukromatin

Gjennom store deler av cellesyklusen er mesteparten av kjerne-DNAet utstrukket. Delene som er strukket ut kalles ekstendert kromatin, og inneholder grupper av aktive gener, mens nærliggende arveanlegg er mer sammentrukne. Når DNA-et er utstrukket og løst pakket, er det usynlig i mikroskop. Slikt kromatin kalles eukromatin.

Heterokromatin

Heterokromatin er regioner av kromosomene som forblir tett sammenfoldet, kondensert, gjennom hele cellesyklusen. Sammenpakking av DNAet skjer ved hjelp av histoner. Når DNA-et er pakket slik er det synlig som uregelmessige klumper i et mikroskop.

DNA-innholdet av heterokromatin fordobles i den sene syntesefasen (S). På grunn av den tette pakkingen vil ikke DNA-et i heterokromatinet uttrykkes ikke aktivt som hos eukromatin.

Heterokromatin består av repeterte biter av DNA, og disse finnes ved sentromeren (midtpartiet), ved endene av bestemte kromosomer (telomerer), på den lange arm av Y-kromosomene, og de deler av X-kromosomene som inaktiveres hos kvinner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg