Kromatin er komplekset av DNA og proteiner i cellekjernen. Man skiller hovedsakelig mellom to typer kromatin, eukromatin og heterokromatin, alt etter hvor tett sammenpakket (kondensert) DNAet er. Hvor tett DNAet er pakket varierer i de ulike fasene av cellesyklusen og celledelingen.

DNA-tråden veksler mellom å være relativt tett sammenfoldet, og dermed utilgjengelig for avlesing (transkripsjon), og å være utstrukket. De utstrukne bitene kalles ekstendert kromatin og inneholder grupper av aktive gener, mens naboarveanlegg er mer sammentrukne.

Gjennom store deler av cellesyklusen er mesteparten av kjerne-DNAet utstrukket. En mindre tett pakking som dette innebærer at genene i dette området er tilgjengelig for avlesning (transkripsjon). Slikt kromatin kalles eukromatin.

Heterokromatin er de regionene av kromosomene som forblir tett sammenfoldet, kondensert, gjennom hele cellesyklusen. Sammenpakking av DNAet skjer ved hjelp av histoner.

DNA-innholdet av heterokromatin fordobles i den sene syntesefasen (S). På grunn av den tette pakkingen vil ikke DNA-innholdet i heterokromatinet uttrykkes ikke aktivt som hos eukromatin.

Heterokromatinet består av repeterte biter av DNA, og disse finnes ved sentromeren (midtpartiet), ved endene av bestemte kromosomer (telomerer) og på den lange arm av Y-kromosomene og de deler av X-kromosomene som inaktiveres hos kvinner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.