Hos flercellete organismer, som mennesket, er det en embryonalutvikling og en fosterutvikling før det nyfødte barnets mangecellete og komplekse stadium nås. Deretter kommer en vekstperiode som varer til man er blitt fullt utvokst.
I løpet av ontogenesen utvikler organismen seg under kontroll av arveanleggene (genotypen) og under påvirkning av miljøet, til en bestemt fremtoning med egenskaper man kan observere (fenotypen).
Hos mange dyrearter ligner dyret på foreldrene allerede i det øyeblikk det blir født eller kommer ut av egget, mens dette ikke er tilfelle hos alle dyrearter. Hos amfibiene er det for eksempel en fiskelignende mellomform, en larve, som kommer ut av egget. Senere skjer det en radikal formforandring som kalles metamorfose. Under metamorfosen hos amfibiene vil ekstremitetene utvikles og halen tilbakedannes.
Betegnelsen ble innført av den tyske legen og zoologen Ernst Haeckel (1834–1919) for å få frem motsetningen til fylogeni, det vil si artenes utvikling fra trinn til trinn i utviklingsrekken gjennom store tidsrom (se livets evolusjonshistorie).
Det var lenge en utbredt forestilling at fosterutviklingen (ontogenien) til en organisme i hovedtrekk gjengir evolusjonshistorien (fylogenien) til arten organismen tilhører, men dette viste seg å være altfor generelt og upresist.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.