eggcelle

Eggcellen er en kvinnelig kjønnscelle som etter befruktningen blir opphav til et nytt individ.

Når en jente blir født, har hun i hver eggstokk (ovarium) noen hundre tusen eggceller. Deretter dannes det ikke nye eggceller. Hos mannen dannes det imidlertid nye kjønnsceller i svimlende antall helt fra puberteten til døden.

Eggcellen hos mennesket er en kvinnelig kimcelle som etter modning løsner fra eggstokken og blir fanget opp av egglederen (ovulasjon, eggløsning). I egglederen blir eggcellen liggende i et par døgn, og kan møte sædceller. En av disse kan trenge inn i eggcellen og befrukte den. Den befruktede eggcellen (zygote) danner etter celledeling et embryo, som etter åtte svangerskapsuker hos kvinnen blir utviklet til foster.

Eggstokkene ligger på hver side i bekkenhulen, med form og størrelse som en stor, avflatet drue, cirka tre–fem centimeter lang og om lag én centimeter tykk, og består av eggceller og hormonproduserende celler (granulosa- og thecaceller). Ved gjennomskjæring av eggstokken viser snittflaten en bark- og en margsone.

Eggcellene ligger i eggstokkens ytterste lag eller bark (cortex). Rundt eggcellen ligger det et lag celler som skiller den fra eggstokkens øvrige celler og som produserer østrogene hormoner.

Hver gruppe med en eggcelle kalles en follikkel. Før puberteten gjennomgår folliklene ingen forandring (de er primærfollikler), og de produserer bare en liten mengde hormon (østrogener). Omkring det tolvte leveåret vil hypofysen i stadig sterkere grad skille ut hormoner, blant annet to hormoner som virker spesifikt på eggstokkene og de andre delene av det kvinnelige kjønnsapparatet. Et av disse er det follikkelstimulerende hormonet (FSH).

Under innvirkning av FSH utvikles det i tur og orden ett og ett egg i eggstokkene. Cellelaget rundt egget begynner å vokse, og hormonproduksjonen tiltar. Det dannes da væske mellom cellene, og væsken flyter sammen til en væskefylt blære, hvor eggcellen ligger inntil veggen, omgitt av et cellelag. En slik blære ble først beskrevet av den nederlandske forskeren Reijnier de Graaf (1641–1673) og kalles Graafs follikkel etter ham.

Etter om lag 14 dagers utvikling er den blitt så stor at den kan iakttas som en frembukning på eggstokkens overflate. Mellom tolvte og fjortende dag i menstruasjonsperioden begynner hypofysen å avgi et annet hormon (enn FSH), som også er viktig for eggstokken, det såkalte luteiniserende hormon (LH). Når det er en viss mengde av FSH og LH i blodet, brister eggfollikkelen, og eggcellen frigjøres. Denne prosessen kalles eggløsning (ovulasjon). Eggcellen, som i en tid (cirka 24 timer) er skikket til å bli befruktet, forsvinner ikke i bukhulen, men blir oppfanget av egglederne (tubene), hvis åpne ende er nær eggstokken. Så snart Graafs follikkel brister, fylles hulrommet med blod på grunn av at årene i veggen er blitt revet over.

Cellene i follikkelveggen vokser inn i det blodfylte hulrommet som omdannes til en gul klump som kalles det gule legeme (corpus luteum), fordi den inneholder gult fargestoff (pigment). Etter at egget har løsnet, forandres hormonproduksjonen i hypofysen. Hvis eggcellen ikke blir befruktet, vil det gule legeme gå til grunne etter cirka 14 dager. Det gule legeme blir erstattet av bindevevsceller, og vil etter hvert skrumpe inn. Dette området, som nå blir blekt på grunn av mangel på blodårer, kalles det hvite legeme (corpus albicans). Slike hvite legemer på eggstokken sammen med en ujevn overflate, er et bevis på at eggløsning har funnet sted.

Omtrent samtidig med den første eggløsningen, men ofte allerede tidligere (altså allerede uten at eggløsning har funnet sted), opptrer den første menstruasjonen som et kjennetegn på kjønnsmodenhet.

Eggcellen gjennomgår en utvikling som er hormonregulert. Den omfatter både cellevekst og halvering av cellens opprinnelige kromosomtall (reduksjonsdeling, meiose). I utgangspunktet har eggcellen 46 kromosomer. Ved befruktning har cellen 23 kromosomer. Første meiosedeling starter allerede i fosterlivet. På et bestemt trinn stanser den, for deretter å gå over i en lang hvilefase. Den avsluttende del av første meiosedeling finner først sted i kjønnsmoden alder avstemt i forhold til menstruasjonssyklus. Annen meiosedeling skjer i eggcellen etter at eggløsningen har funnet sted.

Under utviklingen fra primærfollikkel til moden follikkel vil eggcellens cellelegeme bli rikeligere og cellen i sin helhet bli større. De hormonproduserende cellene deler seg og danner en flerlaget kappe av celler. Etter en viss tid åpner det seg en spalte mellom disse cellene, som utvider seg til et blæreformet rom fylt av klar væske. En moden follikkel har en diameter på cirka 20 millimeter. Eggcellen sitter nå eksentrisk i follikkelen, heftet til follikkelveggen ved en knopp av granulosaceller.

Under eggløsningen brister follikkelveggen og eggcellen, omgitt av granulosacellene, løsner og kan fanges opp av egglederen. I egglederen vil kransen av granulosaceller gradvis forsvinne. Eggcellen blir derved bare omgitt av en slimet transparent hinne (zona pellucida) som sædcellene kan hefte seg til. Normalt klarer bare én sædcelle å trenge helt inn i eggcellen og befrukte den. Når det har skjedd, vil den geléaktige hinnen bli ugjennomtrengelig for de øvrige sædcellene som omgir eggcellen.

• befruktning
• kjønnsorganer
• kjønnshormoner