opposisjonell forstyrrelse

Opposisjonell forstyrrelse, en type atferdsforstyrrelse som typisk forekommer hos barn under 10 år. Mange mener at opposisjonell forstyrrelse representerer en mindre alvorlig form for atferdsforstyrrelse og ikke en klart atskilt diagnosegruppe. Atferdsforstyrrelser hos barn og ungdom har ofte startet som opposisjonell atferd i tidlige barneår.

Opposisjonell forstyrrelse er karakterisert ved sta, trassig, ulydig eller provoserende atferd overfor regler, men er uten mer alvorlig asosiale eller aggressive handlinger slik som lovbrudd eller overgrep mot andre.

Barn med denne type forstyrrelse har ofte lav frustrasjonstoleranse og kan lett miste kontrollen. De kan være sinte eller forurettet og ha lett for å anklage andre for egne vansker eller feil. Protesten deres har ofte en provoserende kvalitet, slik at det lett kommer til konfrontasjoner og dårlig samarbeid. Atferdsproblemene er mest synlige i samspill med personer som barnet kjenner, og kommer ikke nødvendigvis frem blant andre.

Atferden faller ikke innenfor vanlige normer for protest og trass som kan sees hos barn i tilsvarende kulturell sammenheng. For å karakteriseres som en opposisjonell forstyrrelse skal problemene ha vart noen måneder.

Familiens rolle synes å være spesielt viktig ved denne type vansker. Ofte foreligger forhold i familien preget av aggresjon, manglende struktur, økonomiske belastninger, avvisning fra foreldre, overgrep eller tap som ved skilsmisse. Manglende struktur og kontroll fra foreldrene eller altfor streng og avstraffende holdning kan også forekomme. I behandlingen er det derfor viktig å ta utgangspunkt i familiens situasjon og samspill. Behandlingsstudier har vist at man kan oppnå bra resultater ved å forsøke å forstå og ta utgangspunkt i de konfliktene barnets atferd er uttrykk for, både på det personlige plan og i familiesamspillet. Målet er å bidra til å redusere belastningene og øke evnen til kommunikasjon og problemløsning, ikke minst ved å hjelpe foreldrene til å takle barnet bedre.