Peritoneal dialyse er en form for dialysebehandling hvor bukhinnen brukes som dialysemembran. Peritoneal dialyse er ofte foretrukket som første dialysebehandlingsform, særlig hos barn. Den er skånsom, kan utføres hjemme og gir pasienten økt fleksibilitet.
peritoneal dialyse
Virkningsmekanisme
Ved peritoneal dialyse fungerer bukhinnen (peritoneum) som dialysemembran. Bukhinnen har et stort areal og rik blodforsyning. Et mykt kateter opereres inn i bukhulen og én til to liter dialysevæske settes inn i bukhulen. Dialysevæsken inneholder glukose, og ved hjelp av osmotisk trykk trekkes vann ut av blodbanen. Ved økende glukosekonsentrasjon trekkes det mer væske. Konsentrasjonsforskjeller medfører at avfallsprodukter fjernes. Etter noen timer tappes væsken ut, og ny dialysevæske settes inn.
Pasienter med kronisk nyresvikt blir opplært til selv å styre behandlingen, som skjer hjemme.
Varianter
Det finnes ulike former for peritoneal dialyse. Ved CAPD (kontinuerlig ambulatorisk peritoneal dialyse) skiftes dialysevæske manuelt, vanligvis fire ganger i døgnet.
Ved APD (automatisert peritoneal dialyse) foregår dialysebehandlingen bare om natten. Det fører til en forenkling i behandlingen ved at dagtiden frigjøres. Maskinen programmeres på sykehuset med hvilke og hvor mye væske som skal skiftes ut. Pasienten henger opp væsker før sengetid, og maskinen sørger automatisk for skift og tømming av dialysevæske fra bukhulen i løpet av natten.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.