Peritoneal dialyse er en dialyseform som ofte er foretrukket som første dialysebehandlingsform, særlig hos barn. Den er skånsom, kan utføres hjemme og gir pasienten økt fleksibilitet.

Ved peritoneal dialyse fungerer bukhinnen (peritoneum) som dialysemembran. Bukhinnen har et stort areal og rik blodforsyning. Et mykt kateter opereres inn i bukhulen og én til to liter dialysevæske settes inn i bukhulen. Dialysevæsken inneholder glukose, og ved hjelp av osmotisk trykk trekkes vann ut av blodbanen. Ved økende glukosekonsentrasjon, mer væsketrekk. Konsentrasjonsforskjeller medfører at avfallsprodukter fjernes. Etter noen timer tappes væsken ut, og ny dialysevæske settes inn. Pasienter med kronisk nyresvikt blir opplært til selv å styre behandlingen, som skjer hjemme.

Ulike former for peritoneal dialyse eksisterer. Ved CAPD (kontinuerlig ambulatorisk peritoneal dialyse), skiftes dialysevæske manuelt, vanligvis fire ganger i døgnet. APD (automatisert peritoneal dialyse) fører til en forenkling i behandlingen ved at dagtiden frigjøres, og dialysebehandlingen foregår bare om natten. Maskinen programmeres på sykehuset med hvilke og hvor mye væske som skal skiftes ut. Pasienten henger opp væsker før sengetid, og maskinen sørger automatisk for skift og tømming av dialysevæske fra bukhulen i løpet av natten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.