Dialyse. Av Salivanchuk Semen/Shutterstock. Begrenset gjenbruk

dialysebehandling

Dialysebehandling er en behandlingsmetode når nyrene bare fungerer litt eller har sluttet helt å fungere. Nyrene renser blodet for avfallsprodukter og regulerer kroppens vann-, salt- og syrebalanse. Det er disse funksjonene dialysebehandlingen overtar.

Faktaboks

Også kjent som: dialyse

Dialysebehandling tilbys for en begrenset periode ved alvorlige tilfeller av akutt nyreskade hvor nyrefunksjonen tar seg opp etter en tid, eller ved kronisk nyresykdom i sluttstadiet i påvente av en nyretransplantasjon. Mange pasienter med kronisk nyresykdom i sluttstadiet blir avhengig av livslang dialysebehandling hvis nyretransplantasjon av ulike grunner ikke kan gjennomføres. Dialysebehandling benyttes også ved enkelte forgiftninger for raskere å fjerne giftstoffet fra kroppen.

Vi skiller mellom to hovedformer for dialysebehandling: hemodialyse og peritoneal dialyse.

Fysiologisk grunnlag for dialyse

Dialyse oppstår når sirkulerende blod er i kontakt med dialysevæske over en halvgjennomtrengelig hinne (semipermeabel membran). Denne slipper vann, salter og små molekyler gjennom, mens større molekyler som proteiner og blodceller holdes tilbake. Små molekyler vil passere membranen fra væsken med høyere konsentrasjon til væsken med lavere konsentrasjon etter prinsipper for diffusjon.

Ved å tilpasse dialysevæskens innhold kan man fjerne vannløselige avfallsstoffer fra blodsirkulasjonen og gjenopprette salt- og syrebalansen. Vannoverskudd kan fjernes ved å skape trykkforskjell over membranen.

Hemodialyse

Sykehus har ofte egne rom med flere dialysemaskiner ved siden av hverandre.

Rom med dialysemaskiner

Av mailsonpignata/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Ved hemodialyse ledes pasientens blod ut av kroppen til et dialysefilter (dialysator) hvor blodet renses før det føres tilbake til kroppen. Dialysefilteret består av en rekke hårrør som blodet går igjennom. Veggen i hårrørene er en halvgjennomtrengelig hinne (semipermeabel membran) hvor vann, salter og små molekyler som urinstoff og kreatinin kan passere gjennom. Større molekyler som proteiner holdes tilbake i blodbanen.

Rundt hårrørene renner det dialysevæske som har ønsket sammensetning av salter og bufferløsning. Konsentrasjonsforskjeller mellom blod og dialysevæske fører til at avfallsprodukter og overskudd av salter og syrer går over i dialysevæsken og kastes, stoffer man ønsker å tilføre blodet går fra dialysevæsken og over i blodet. Blodet som går tilbake til kroppen har dermed ønsket sammensetning. Ved å endre på trykket over dialysemembranen kan man bestemme mengden vann som trekkes ut av blodbanen.

Hemofiltrasjon

Hemofiltrasjon er en variant av hemodialyse hvor blodet filtreres i dialysefilteret uten bruk av dialysevæske. Avfallsstoffer fjernes ved konvektiv transport og man er avhengig av å tilføre store mengder væske med ønsket sammensetning av salter og buffer. Hemodiafiltrasjon kombinerer prinsippene for hemodialyse og hemofiltrasjon.

Arteriovenøs fistel

Hemodialyse er avhengig av en god blodtilgang. Dette sikres best ved å lage en arteriovenøs fistel på underarmen. Ved en enkel operasjon kobles en arterie sammen med en vene under huden. Etter en modningstid kan man ved hver dialyse stikke nåler i fistelen, én for tilførende og én for fraførende blodstrøm.

Hvis man ikke kan anlegge en fistel, eller hemodialyse må starte før fistelen er klar, kan blodtilgang sikres ved å legge inn et mykt kateter i en stor vene. Hemodialysekatetre har to løp; ett for fraførende og ett for tilførende blodstrøm.

Gjennomføring

For pasienter med kronisk nyreskade med dialysebehov utføres hemodialysebehandling tradisjonelt over fire timer, tre ganger ukentlig på sykehus. Hjemmeløsninger for hemodialyse gir mer fleksibel behandling og brukes i økende grad.

Ved akutt nyreskade med dialysebehov på intensivavdelinger kan hemodialysebehandling tilbys som skånsom og laveffektiv kontinuerlig nyreerstattende behandling (CRRT).

Peritoneal dialyse

Peritoneal dialyse er en dialyseform som ofte er foretrukket som første dialysebehandlingsform, særlig hos barn. Den er skånsom, kan utføres hjemme og gir pasienten økt fleksibilitet.

Ved peritoneal dialyse fungerer bukhinnen (peritoneum) som dialysemembran. Bukhinnen har et stort areal og rik blodforsyning. Et mykt kateter opereres inn i bukhulen og 1–2 liter dialysevæske settes inn i bukhulen. Dialysevæsken inneholder glukose, og ved hjelp av osmotisk trykk trekkes vann ut av blodbanen. Økende glukosekonsentrasjon gir mer væsketrekk. Konsentrasjonsforskjeller medfører at avfallsprodukter fjernes. Etter noen timer tappes væsken ut, og ny dialysevæske settes inn. Pasienter med kronisk nyresvikt blir opplært til selv å styre behandlingen, som skjer hjemme.

Ulike typer peritoneal dialyse

Det finnes ulike former for peritoneal dialyse. Ved CAPD (kontinuerlig ambulatorisk peritoneal dialyse) skiftes dialysevæske manuelt, vanligvis fire ganger i døgnet.

APD (automatisert peritoneal dialyse) fører til en forenkling i behandlingen ved at dagtiden frigjøres, og dialysebehandlingen foregår bare om natten. Maskinen programmeres på sykehuset med hvilke n type væske og hvor mye væske som skal skiftes ut. Pasienten henger opp væsker før sengetid, og maskinen sørger automatisk for skift og tømming av dialysevæske fra bukhulen i løpet av natten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Nyremedisin

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt