I medisinsk sammenheng blir potens brukt om mannens evne til å kunne gjennomføre et samleie, dvs. prestere en reisning (ereksjon) av penis som kvalitativt er god nok til at innføring av penis i skjeden kan foretas og at mannen kan holde på reisningen i rimelig lang tid mens penis befinner seg i skjeden. I nyere medisinsk/psykologisk litteratur kalles det også erektil potens.

Evnen til å gjennomføre et samleie varierer betydelig, ikke minst med alderen. Etter en orgasme vil de fleste menn gjennomgå en latensfase av vekslende varighet, hvor evnen til ereksjon reduseres eller oppheves fullstendig. Denne latensfasen blir lengre med årene.

Den erektile potens er meget sårbar, særlig for psykisk påvirkning. Angst for ikke å kunne prestere en ereksjon er kanskje den viktigste grunn til at mannen kan bli impotent, miste evnen til å kunne gjennomføre et samleie. I en del tilfeller skyldes impotenstilstanden (erektil dysfunksjon) fysiske forhold i penis, i første rekke svikt i reguleringen av blodtilførselen til svamplegemene, eller sykdomstilstander i nerveforsyningen til penis. I mange tilfeller vil det være mulig å få slike tilstander undersøkt og eventuelt behandlet kirurgisk eller medikamentelt. Det er antatt at psykiske årsaker til potensforstyrrelser utgjør om lag 95 % av tilfellene, mens de fysiske utgjør ca. 5 %.

Det er utviklet medikamenter som kan avhjelpe potensforstyrrelser, i første rekke sildenafil, best kjent som Viagra, ett av handelsnavnene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.