penis

Urinblære. Tverrsnitt gjennom mannens urinblære og urinrør, sett forfra.

Urinblære.

Av Enciclopedia Catalana/KF-arkiv ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Penis er det mannlige kjønnsorganet. Det er både paringsorgan og endelegeme for tømming av urinen. Penis kan inndeles i penisroten (radix penis), penisskaftet (corpus penis) og penishodet (glans penis).

Faktaboks

Uttale: p'enis
Etymologi: latin, egentlig ‘hale’

Penis er dekket av tynn, hårløs hud som er rikelig forsynt med glatt muskulatur og ligger løst i forhold til de underliggende vevene. På undersiden av penis er det en langsgående «søm» i huden (raphe penis) som stammer fra utviklingen i fosterlivet.

Urinrøret (urethra) går gjennom undersiden av penis og munner ut i en spalteformet overflateåpning i spissen av penishodet.

Kjønnsorganer. Mannens kjønnsorganer. Lengdesnitt gjennom de mannlige indre og ytre genitalier.

Kjønnsorganer.

Av Enciclopedia Catalana/KF-arkiv ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Oppbygning

Svamplegemene

Penis består av to store parallelle og ett mindre svamplegeme som er bygget opp av små endotel-kledde hulrom (kaverner). Det mindre svamplegemet (corpus spongiosum) er på oversiden forbundet med de to store (doble) legemene (corpora cavernosa). De deler seg i to (crura penis) baktil, slik at hvert av dem er fast forbundet med bekkenbunnens musculus bulbocavernosus og den parede musculus ischiocavernosus. Det underliggende corpus spongiosum er i penisroten dekket av musculus bulbospongiosus. Hvert av svamplegemene er omgitt av en stram bindevevskapsel (tunica albuginea), dessuten er de omgitt ytterst av et dobbelt, elastisk bindevevslag (fascia penis superficialis & profunda); sistnevnte omgir også corpus spongiosum og urinrøret.

Alle svamplegemene kan fylles med blod, i særlig grad corpus cavernosum, som på grunn av bindevevskapslene stuver seg ved seksuell stimulering, slik at blodmengden øker og den ellers myke og nedhengende penis blir hard og oppreist (ereksjon). Den retter seg ut, siden penis' innerste del følger underlivsbeinas skrå vinkel, slik at det slappe organet får en knekk ved roten. I motsetning til menneskene har mange dyrearter (herunder primatene) et såkalt 'penisbein' (baculum eller os penis) over urinrøret for å oppnå den nødvendige stivheten under paringen. Det tynne, avlange beinet dannes av egne celler i penis-bløtdelene under utviklingen, påvirket av androgener.

Penis. Tverrsnitt gjennom penis, som viser de strukturene den er sammensatt av.

Penis.

Av Enciclopedia catalana/KF-arkiv ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Størrelse

Forskjellen i penis' størrelse kan variere betydelig. En engelsk undersøkelse fra 2015 har etter måling av 15 521 menn konkludert med at den gjennomsnittlige penislengden på en ikke-erigert ('slapp') penis er omtrent 9 centimeter, målt fra spissen av glans og inn til underlivsbeinet, og at omkretsen omtrent tilsvarer lengden. I erigert tilstand var penislengden gjennomsnittlig omtrent 13 centimeter. Målingene kan synes upresise, da ytre faktorer vil kunne påvirke lengden i betydelig grad (bading i kaldt vann, vegetativ påvirkning, seksuell stimulans). Forskjellene i erigert tilstand er likevel relativt små, da en 'liten' penis ofte kan øke lengden til det to- til tredobbelte ved ereksjon, mens en 'stor' penis forlenges med under halvparten.

Penishodet

Penishodet (glans penis) er en fortsettelse av det underste svamplegemet (corpus spongiosum).

Forhuden

Forhuden (preputium) er en reservefold for forlengelsen av penis ved ereksjon. Forhuden beskytter penishodet. Den går på undersiden over i en slimhinne, festet til den bakre delen av penishodet via en hudbro (frenulum preputii). I folden her er det en rekke talgkjertler som kan utskille et hvitaktig belegg (smegma) med karakteristisk lukt.

Forhuden skal normalt kunne trekkes tilbake over penishodet, men kan noen ganger være så stram at dette ikke er mulig (se fimose). Fordi penishodet da vanskelig kan rengjøres, må man ofte fjerne forhuden kirurgisk (se omskjæring). Det er imidlertid normalt at forhuden er forholdsvis trang hos barn.

Blodforsyning og innervasjon

Penis' blodforsyning kommer hovedsakelig fra arteria pudenda interna. Endegrenene, arteria profunda penis og arteria dorsalis penis, går henholdsvis langs corpus cavernosum og langs sidene mellom den dype fascien (fascia penis profunda) og tunica albuginea ut til glans penis. Underveis dannes det anastomoser og avgis grener til svamplegemene.

De motoriske nervene til musculus bulbospongiosus og musculus ischiocavernosus er grener fra nervus pudendus (fra ryggmargssegmentene S₂–S_4,plexus sacralis). Afferente fibre til corpora cavernosa fører sensoriske impulser fra følelegemer i glans penis via nervus dorsalis penis.

Utvikling

Penis dannes hovedsakelig fra det mesodermale kimblad. I tredje fosteruke dannes det to parallelle vevsfolder, de såkalte genitalfolder. De samles foran, fortykkes og danner genitalpapillen som gir opphav til mannens glans penis (og kvinnens klitoris). Under påvirkning av mannlige kjønnshormoner (androgener, som dannes i de embryonale testiklene) gir de en forlengelse av genitalpapillen – nå kalt phallos. Samtidig trekkes de to genitalfoldene med fremover, de blir bredere og smelter sammen langs undersiden av phallos, hvorved urinrøret dannes ved slutten av tredje embryonalmåned.

Penis som symbol

Den erigerte penis har gjennom tidene vært et symbol på virilitet og livgivende kraft. Den antikke kunsten, både fra det gamle Egypt og fra det gresk-romerske kulturområdet, var velkjent med denne oppfatningen. Også i den nordlige delen av Europa var man fortrolig med fallos-symbolikken, både i skulpturell og i billedmessig form, slik som på den 55 meter store kjempefiguren fra en fjern fortid, nær landsbyen Cerne Abbas i Dorset (England).

Men også høyreiste stolpeformede gjenstander har gjennom tidene vært ansett som penislignende symboler, ut fra ønske om fruktbarhet, både for mennesker og dyr. Stener og amuletter med umiskjennelig fallosform har vært kjent og brukt over alt, og maistangen – reist tidlig i en årstid hvor man håpet på fruktbarhet for åker og eng – har fra gammelt av vært kjent, pyntet og bejublet over store deler av Europa, like inn i vår egen tid.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Kjønnsorganer og urinveier

Per Holck

Professor emeritus, dr.med., Universitetet i Oslo