Det er utviklet spesifikke atferdsterapeutiske teknikker for ulike typer av seksuell dysfunksjon.
Ved erektil dysfunksjon og prematur ejakulasjon brukes masturbasjonsteknikker i trinnvise faser. Ved for tidlig sædavgang skal mannen lære seg til å kjenne igjen følelsene like før det vil gå for ham, mens kvinnen stimulerer penis. Da skal han be henne stoppe, slik at han kan hente seg inn, roe ned spenningen. På den måten lærer han seg gradvis til å få bedre kontroll over sæduttømningsrefleksene ved å holde igjen ved hjelp av distraherende tiltak.
Ved sviktende ereksjonsevne får mannen samleieforbud. Når han har hatt ereksjon en rekke ganger ved stimulering av penis, kan det være aktuelt å forsøke samleie. Erfaringsmessig vil det være lettest for mannen å beholde ereksjonen når han ligger på ryggen, kvinnen setter seg skrevs over ham og trer sin skjede over penis, hvoretter hun foretar samleiebevegelsene, mens han får lov til å være passiv, bare kjenne nytelsen ved å være inne i henne.
Også hos den anorgastiske kvinnen er prestasjonsangsten ofte til stede. Det kan være nyttig å råde henne til selvøvelser ved at hun stimulerer skjedeåpningen og klitoris ved hjelp av masturbasjonsøvelser, enten ved at hun bruker fingrer eller andre hjelpemidler, for eksempel en elektrisk vibrator eller massasjestav. Hun kan også hengi seg til fantasier som hun erfaringsmessig vet er stimulerende, men som hun kanskje av moralske eller sosiale grunner har dårlig samvittighet for å bruke.
Skjedekrampe er forholdsvis enkelt å behandle. Bruk av spesielle staver føres inn i skjeden, slik at kvinnen gradvis lærer seg til å akseptere at hun er i stand til å slappe tilstrekkelig av og ha noe fremmed og penislignende i skjeden. Denne behandlingen er typisk atferdsterapeutisk, en form for aversjonsbehandling.
Lystproblemer kan være vanskelig å behandle fordi de er nært forbundet med kvaliteten på det følelsesmessige forholdet hos paret. Er det store konflikter og motsetninger av ikke-seksuell art, vil det i mange tilfeller få en smitteeffekt på parets seksuelle utfoldelse. Dessuten vil motivasjonen for behandling være begrenset. Spørsmålet blir om en eller begge egentlig ønsker å få det bedre, eller om det er best å la dysfunksjonen ligge.
Behandling for seksuelle dysfunksjoner krever samarbeidsevne, tålmodighet og utholdenhet hos paret. I mange tilfeller kommer ikke paret til behandling før det er gått lang tid. Problemene er blitt kroniske, og det kan være vanskelig å skape den følelsesmessige atmosfære mellom partene som gjør det mulig å gjennomføre treningsprogrammene.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.