Seksuelle funksjonsforstyrrelser, seksuelle problemer, medisinske eller psykologiske forhold som gjør at enkeltpersoner og par opplever at de ikke fungerer tilfredsstillende seksuelt.

Hos menn omfatter forstyrrelsene ereksjonsproblemer (erektil dysfunksjon og penisdeviasjon), for tidlig, forsinket og ingen sædavgang (prematur, retardert og retrograd ejakulasjon), svekket eller opphevet seksuell lyst og tenning (nedsatt libido) og smertefulle samleier (dyspareuni). Smertene kan sitte i kjønnsorganene eller andre steder i kroppen.

Hos kvinner er manglende evne til å oppnå orgasme (anorgasme) den vanligste dysfunksjonen. Svekket eller opphevet seksuell lyst og evne til å tenne på seksuelle stimuli (nedsatt libido) er andre vanlige dysfunksjoner. Skjedekrampe (vaginisme), hvor kvinnen reagerer med ufrivillige kramper i bekkenbunnen og skjeden slik at det ikke er mulig for partneren å komme inn i henne med penis, er en sjeldnere plage. Tilstanden fører ofte til store samlivsvansker fordi et seksualliv med skjedesamleier ikke er mulig å gjennomføre. Kvinner kan, i likhet med menn, være plaget av smertefulle samleier (dyspareuni)

Den medisinsk orienterte behandlingen består i bruk av kjemiske midler (hormoner og medikamenter), kirurgiske tiltak og noen ganger bruk av tekniske hjelpemidler. Den psykologiske behandlingen består av rådgivning og videre parterapi. Enkelte behandlere bruker gruppeterapi med en viss suksess. Noen ganger kan behandling som startet som behandling mot seksuell dysfunksjon ende opp i en mer allment orientert intensiv individualterapi.

Den psykologiske og medisinske behandlingen har som utgangspunkt at man starter med de enkleste og minst inngripende metoder i parets samliv. Informasjon om grunnleggende fakta rundt seksualiteten og bearbeiding av vrangforestillinger og myter knyttet opp til seksualivet er innledende skritt. Videre gir behandleren spesifikke forslag til paret hvordan de kan stimulere hverandre, benytte ulike samleiestillinger, masturbere, bruke hjelpemidler og bli flinkere til å snakke med hverandre under den erotiske seansen. Behandleren kan gi paret «lov» til å gjøre ting med hverandre som tidligere ikke var tillatt, ofte som følge av sjenanse, tabuer eller moralske motforestillinger.

I mange tilfeller viser samtalen med paret at det som oppfattes som et problem, ikke er annet enn urealistiske forestillinger om hva man kan vente seg av seksuell nytelse eller prestasjonsevne. Manglende evne til å oppnå reisning eller lyst til seksuell kontakt er erfaringer alle gjør fra tid til annen. Det kan skyldes stress, arbeidsmessig overbelastning, sorger og bekymringer av forskjellig art, og betyr ikke nødvendigvis at personen lider av seksuell dysfunksjon. Først når vanskene er blitt et kronisk problem, er det aktuelt å ta det opp til behandling. Rådgivningen kan gis både til paret eller til den enkelte pasient, alt etter situasjonen og problemene.

Behandleren går deretter videre til neste trinn i prosessen, hvor de såkalte sensualitetsøvelsene introduseres. Formålet er å lære paret å kjenne og sette pris på gjensidig fysisk berøring, kjæling og stryking over kroppen. Paret gis detaljerte instruksjoner om hvordan de skal gi hverandre kjærtegn og fysisk kontakt. Praksis foregår i hjemmet, vanligvis i sengen, men ikke nødvendigvis bare der. Mange behandlere har utarbeidet skjemaer med punktvise beskrivelser av fremgangsmåten. Sensualitetsøvelsene er til å begynne med allmenne, etter hvert blir de stadig mer seksualisert ved at de erogene soner stimuleres. Sensualitetsøvelsene bidrar til å skape en god følelsesmessig atmosfære mellom partene. De får bedre kontakt med hverandre og opplever større grad av gjensidig sympati. Samtidig gir sensualitetsøvelsene seksuell nytelse.

Paret blir bedt om ikke å ha samleie til å begynne med. Samleie krever prestasjonsevne. Ingen av partene skal belastes med prestasjonskrav, fordi prestasjonsangsten er en viktig årsaks- og utløsende faktor bak den seksuelle funksjonssvikten. Det gjelder i første rekke ved ereksjonsproblemer, men også for den anorgastiske kvinnen gjør prestasjonskravet situasjonen vanskelig.

Den psykologiske behandlingen har som hensikt ikke bare å hjelpe paret til å gi hverandre nytelse. Formålet er også å hjelpe dem til å se deres egne reaksjoner som fører til at de seksuelle vanskene dukker opp. Paret identifiserer hvordan negative tanker og følelser virker forstyrrende inn på samspillet og stemningen mellom partene. I kjølvannet av den negative atmosfæren oppstår det en tendens til at partene distraherer seg ut av den seksuelle situasjonen. Lysten og spenningen avtar, og irritasjon, skuffelse og bitterhet erstatter den gjensidig gode følelsen og tenningen. Fra å være en seksuelt aktiv bidragsyter, fordi man opplever situasjonen spenningsfylt og behagelig, blir partene distanserte i forhold til hverandre. Personen distraherer seg ut av situasjonen og blir ofte en observatør til det som foregår istedenfor å være en aktiv deltager. Faller først den ene ut av akten, vil den andre raskt merke det og reagere negativt. Til sist kan det oppstå et destruktivt forhold. Det som var ment å være til gjensidig nytelse og glede, blir en ubehagelig trussel. Ikke sjelden ender det i en ond sirkel, hvor det samme destruktive mønsteret gjentar seg, inntil det seksuelle samlivet opphører fordi det har destruktive konsekvenser, med nederlagsfølelse og resignasjon.

Det er utviklet spesifikke atferdsterapeutiske teknikker for ulike typer av seksuell dysfunksjon.

Ved erektil dysfunksjon og prematur ejakulasjon brukes masturbasjonsteknikker i trinnvise faser. Ved for tidlig sædavgang skal mannen lære seg til å kjenne igjen følelsene like før det vil gå for ham, mens kvinnen stimulerer penis. Da skal han be henne stoppe, slik at han kan hente seg inn, roe ned spenningen. På den måten lærer han seg gradvis til å få bedre kontroll over sæduttømningsrefleksene ved å holde igjen ved hjelp av distraherende tiltak.

Ved sviktende ereksjonsevne får mannen samleieforbud. Når han har hatt ereksjon en rekke ganger ved stimulering av penis, kan det være aktuelt å forsøke samleie. Erfaringsmessig vil det være lettest for mannen å beholde ereksjonen når han ligger på ryggen, kvinnen setter seg skrevs over ham og trer sin skjede over penis, hvoretter hun foretar samleiebevegelsene, mens han får lov til å være passiv, bare kjenne nytelsen ved å være inne i henne.

Også hos den anorgastiske kvinnen er prestasjonsangsten ofte til stede. Det kan være nyttig å råde henne til selvøvelser ved at hun stimulerer skjedeåpningen og klitoris ved hjelp av masturbasjonsøvelser, enten ved at hun bruker fingrer eller andre hjelpemidler, f.eks. en elektrisk vibrator eller massasjestav. Hun kan også hengi seg til fantasier som hun erfaringsmessig vet er stimulerende, men som hun kanskje av moralske eller sosiale grunner har dårlig samvittighet for å bruke.

Skjedekrampe er forholdsvis enkelt å behandle. Bruk av spesielle staver føres inn i skjeden, slik at kvinnen gradvis lærer seg til å akseptere at hun er i stand til å slappe tilstrekkelig av og ha noe fremmed og penislignende i skjeden. Denne behandlingen er typisk atferdsterapeutisk, en form for aversjonsbehandling.

Lystproblemer kan være vanskelig å behandle fordi de er nært forbundet med kvaliteten på det følelsesmessige forholdet hos paret. Er det store konflikter og motsetninger av ikke-seksuell art, vil det i mange tilfeller få en smitteeffekt på parets seksuelle utfoldelse. Dessuten vil motivasjonen for behandling være begrenset. Spørsmålet blir om en eller begge egentlig ønsker å få det bedre, eller om det er best å la dysfunksjonen ligge.

Behandling for seksuelle dysfunksjoner krever samarbeidsevne, tålmodighet og utholdenhet hos paret. I mange tilfeller kommer ikke paret til behandling før det er gått lang tid. Problemene er blitt kroniske, og det kan være vanskelig å skape den følelsesmessige atmosfære mellom partene som gjør det mulig å gjennomføre treningsprogrammene.

I de senere årene er det kommet tekniske og medikamentelle hjelpemidler, særlig mot ereksjonsproblemer, som har vist seg å være nyttige. Det startet med innlegg av staver i svampelegemene, noe som gav permanent stiv penis. Dette er en metode som brukes lite i dag og kun for de som ikke responderer på annen behandling. Så kom injeksjonbehandlingen av kjemiske stoffer (papaverin og alprostadil) i penis, der ereksjonen varte et par timer. Etter hvert er kunnskapene om ereksjonsmekanismens fysiologi blitt stadig bedre. Dette har medført utviklingen av flere medisiner i tablettform som spesifikt griper inn og støtter opp under den fysiologiske ereksjonsprosessen. Sildenafil er et legemiddel som hemmer fosfodiesterase, et enzym som regulerer sammentrekningen av glatt muskulatur i penis' svampvev. Effekten av sildenafil forutsetter tilfredsstillende blodtilførsel til penis og et fungerende nervesystem. Effekten er størst ca. en time etter inntak, men kan vare i opptil ett døgn. Senere har det kommet flere medisinske tilbud som tablettene vardenafil, tadalafil, apomorfin og alprostadil til innføring i urinrøret. Det er også utviklet behandlingsformer for funksjonshemmede og homoseksuelle par. Særlig for de funksjonshemmede vil tekniske hjelpemidler være av stor nytte.

Behandlingsmetodene er under stadig endring. I de siste årene har det særlig vært oppmerksomhet omkring det kjemiske behandlingstilbudet. Her er perspektivene løfterike med tanke på at mange vil kunne hjelpes effektivt på en forholdsvis enkel måte. Medisiner mot for tidlig sædavgang, nedsatt seksuell lyst hos begge kjønn er under utprøvning. Stor etterspørsel og kommersiell suksess for mange av de ovenfor nevnte medisiner har satt fart på utviklingen av nye medisinske tilbud, både for mannlige og kvinnelige seksuelle funksjonsforstyrrelser. Det er fortsatt mangel på kompetent fagpersonell som kan tilby god behandling, med utsikt til bedring.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.