Ereksjonsproblem eller erektil dysfunksjon har blant fagfolk erstattet det mer upresise begrepet impotens, som i tillegg også har et stigmatiserende begrepsinnhold.

Det betyr manglende evne til å oppnå eller vedlikeholde tilstrekkelig stivhet av penis (reisning eller ereksjon) til å kunne gjennomføre seksuell aktivitet. Uttalt skjevhet av penis ved ereksjon (penisdeviasjon), er også å betrakte som et ereksjonsproblem.

Gutter og unge menn investerer ofte mye tid, oppmerksomhet og fantasier til å stimulere seg seksuelt. Slik at de fleste utvikler både sikkerhet og trygghet når det gjelder reisningsfunksjonen.  Når man drømmer (såfremt det ikke er mareritt) får man reisning. Det kan oppfattes som «treningsprogrammer» for ereksjonsevnen.

Evnen til ereksjon er viktig for mange menns selvbilde. Det bekrefter at han fungerer normalt og at han er mann. At ordet impotens (manglende styrke, mot, dristighet og kraft) har vært brukt til å betegne manglende ereksjonsevne, er ingen tilfeldighet. Det viser hvilken vekt egenskapen tillegges som uttrykk for maskulinitet. Tap av ereksjonen innebærer for mange menn tap av mannlighet.

HYPPIGHET

Ereksjonsproblem er hyppig forekommende og økende med stigende alder. Flere nyere undersøkelser har vist at ca. 30 % av menn over 40 år har problemet i mer eller mindre grad, ca. 10 % har komplett ereksjonssvikt. Disse høye tallene samsvarer ikke med hvor mange med reisningssvikt som oppsøker lege. Problemet er i betydelig grad assosiert med mange vanlige sykdommer som hjerte/kar-sykdom, sukkersyke, psykisk uhelse , angst/depresjon, og sees spesielt hos menn som har én eller flere kroniske sykdommer.

ÅRSAKER

Det er vanlig å inndele årsaksforholdene til ereksjonsproblem i organiske og psykogene årsaker.

Organiske årsaker

Organiske årsaker kan være lokale anatomiske og/eller fysiologiske forholdknyttet til blod- eller nerve forsyning. Dette kan henge sammen med kroniske sykdomstilstander som direkte eller indirekte rammer seksualfunksjonene. Vanligste årsaker er sykdommer i hjerte/kar som også forstyrrer reguleringen av blodtilførselen til svamplegemene i penis.

Kroniske sykdommer fører ofte til svikt i den seksuelle fungeringen generelt, noe som påvirker både blodsirkulasjonen og nerveforsyningen til penis. Dette gjelder spesielt diabetes, ulike nevrologiske sykdommer og også visse hormonsykdommer.

Andre vanlige årsaker er negative virkninger av ulike medisiner, cellegift, strålebehandling, kirurgiske inngrep i mannens underliv, rygg og tarmer, med arrvev og skader av nerve- og blodforsyningen til penis.

Fysiske årsaker til ereksjonsproblem er mye hyppigere enn man tidligere trodde. Det er derfor viktig at en i utgangspunktet forholder seg til ereksjonsproblem som et medisinsk problem. Det er en god regel å søke lege for å få undersøkt årsakene, hvor en tar utgangspunkt i de hyppigste årsaksforholdene – reguleringen av sirkulasjonen i penis, overføringen av nerveimpulser til penis, eller lokale anatomiske forhold, f.eks. misdannelser.

Mangel på mannlig kjønnshormon (testosteron) har tradisjonelt vært tillagt stor betydning for ereksjonssvikten. Dagens kunnskaper tilsier at mangel på testosteron svært sjelden forårsaker ereksjonsproblem, men snarere at lysten på sex blir mindre og derved at reisningshyppigheten reduseres.

Psykogene årsaker

Ved psykogene ereksjonsproblem foreligger en psykologisk blokkering av evnen til å oppnå ereksjon. De vanligste årsakene er prestasjonsangst og hemning av den seksuell lyst og evne, ofte pga tidligere dårlige erfaringer og opplevelser. De aller fleste gutter og menn har opplevd episoder med sviktende ereksjon. Enkeltstående episoder er normalt og gir ikke grunnlag for bekymring. Det er først når ereksjonssvikten blir en vedvarende tilstand at problemene melder seg for alvor, særlig i parforhold.

Også ved organiske årsaker til ereksjonssvikt vil psykologiske faktorer gjøre seg gjeldende. De kan bidra til å forverre situasjonen gjennom den mentale blokkeringen av lyst og evne. Her vil prestasjonsangst kunne gjøre seg gjeldende ved at mannen f.eks. har en så dårlig kroppsopplevelse at han av den grunn ikke er i stand til å fungere seksuelt. Mange går inn i onde sirkler på den måten at dersom en opplever dårlig ereksjon en gang, får en mer prestasjonsangst neste gang og så videre.

Noen av de vanligst forekommende angstfremkallende faktorer som kan føre til ereksjonsvansker og svikt, er opplevelsen av ikke å bli verdsatt, at partneren har seksuelt samvær med en «bare for å være snill», dessuten skam og misnøye over egen kropp, konflikter og usikkerhet omkring egen maskulinitet, utrygghet i rollen som mann i sosiale og nære intime forhold, fokusering på «ikke å få det til», angst for å gi seg hen, angst for å bli avhengig av partneren og sjalusireaksjoner.

Seksualiteten kan også bli et våpen mellom partene; man vil straffe partneren ved ikke å fungere.

Sist, men ikke minst, kan vanskene skyldes at mannen ikke lenger tenner seksuelt på sin partner.

Dypere emosjonelle forstyrrelser kan være årsak til ereksjonssvikt. Stress og depresjoner, skyldproblemer omkring egen seksualitet og kropp, et lavt selvbilde og hypokondri er trekk i bildet. Konflikter mellom partene, med mistro og mistillit, sjalusi, aggresjoner, bitterhet og fiendtlighet kan også være årsaken. Manglende tiltrekningskraft, f.eks. ved fedme eller kroppsdeformitet, kan gjøre mannen sårbar. I noen tilfeller dreier det seg om at mannen beveger seg fra hetero- til homoseksuelle orientering eller omvendt.

BEHANDLING

Behandlingen er avhengig av årsakene til tilstanden. Dreier det seg om organiske forhold, kreves medisinsk utredning. Det har de senere årene vært betydelig faglig fokus på ereksjonsproblem med bedring av muligheter for en sikker diagnose og flere gode nye behandlingsmuligheter.

Det fins i dag flere medisinske behandlingsmuligheter med god dokumentert effekt. Det fins flere typer tabletter som brukes ved behov, medisin som kan innføres via urinrøret (intrauretrale medisiner) og ulike varianter av sprøytebehandling som settes direkte i penis svampvev. Det fins også kirurgiske behandlingsmuligheter f.eks. ved lekkasjer i penis blodåresystem eller en uttalt skjev penis ved reisning. Det er helst urologer som arbeider med disse problemstillingene.

Ved psykogene utfordringer vil det oftest være nødvendig med avklarende og innsiktsgivende samtale, slik at mannen og partneren forstår mer av sine innbyrdes reaksjoner. Det er også utviklet spesielle treningsprogrammer for par med denne problemstillingen.

Noe av det viktigste er å avlaste mannen for prestasjonspresset. Istedenfor ensidig fokus på ereksjon og samleie kan paret foreta sensualitetsøvelser, med nærhet og fysisk kontakt, men ikke forsøk på samleie. Dette vil være trygghetsskapende, ikke-krevende og ikke-truende. Tryggheten på ikke «å avsløre sin hjelpesløshet» bedrer muligheten for større mulighet til gjensidig samtale.

Bruk av bilder, bøker og annet instruksjonsmateriale kan være nyttig.

Psykologisk behandling krever langvarig motivasjon. Det vil si en ekte vilje til bedring av forholdet. Noen har ikke den nødvendige motivasjon. Det fører i mange tilfeller til at de faller fra underveis i behandlingsopplegget, fordi programmet blir for krevende og kanskje provoserende. De som har tilstrekkelig styrke og vilje til bedring av forholdet, opplever i mange tilfeller en vesentlig bedring av seksuallivet. De aller fleste ereksjonsproblem kan diagnostiseres og behandles hos fastlegen, noen få trenger videre utredning og behandling hos sexolog eller urolog.

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 04.05.2015.

Foreslå endring

Fagansvarlig for Seksualitet

Sexologiseksjonen ved Universitetet i Agder Universitetet i Agder

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.