ereksjonsproblem

Organiske årsaker kan være lokale anatomiske og/eller fysiologiske forhold knyttet til blod- eller nerveforsyning. Dette kan henge sammen med kroniske sykdomstilstander som direkte eller indirekte rammer seksualfunksjonene. Vanligste årsaker er sykdommer i hjerte/kar som også forstyrrer reguleringen av blodtilførselen til svamplegemene i penis.

Kroniske sykdommer fører ofte til svikt i den seksuelle fungeringen generelt, noe som påvirker både blodsirkulasjonen og nerveforsyningen til penis. Dette gjelder spesielt diabetes, ulike nevrologiske sykdommer og også visse hormonsykdommer.

Andre vanlige årsaker er negative virkninger av ulike medisiner, cytostatika, strålebehandling, kirurgiske inngrep i mannens underliv, rygg og tarmer, med arrvev og skader av nerve- og blodforsyningen til penis.

Fysiske årsaker til ereksjonsproblem er mye hyppigere enn man tidligere trodde. Det er derfor viktig at en i utgangspunktet forholder seg til ereksjonsproblem som et medisinsk problem. Det er en god regel å søke lege for å få undersøkt årsakene, hvor en tar utgangspunkt i de hyppigste årsaksforholdene – reguleringen av sirkulasjonen i penis, overføringen av nerveimpulser til penis, eller lokale anatomiske forhold, for eksempel misdannelser.

Mangel på mannlig kjønnshormon (testosteron) har tradisjonelt vært tillagt stor betydning for ereksjonssvikten. Dagens kunnskaper tilsier at mangel på testosteron svært sjelden forårsaker ereksjonsproblem, men snarere at lysten på sex blir mindre og derved at reisningshyppigheten reduseres.

Ved psykogene ereksjonsproblem foreligger en psykologisk blokkering av evnen til å oppnå ereksjon. De vanligste årsakene er prestasjonsangst og hemning av den seksuell lyst og evne, ofte på grunn av tidligere dårlige erfaringer og opplevelser. De aller fleste gutter og menn har opplevd episoder med sviktende ereksjon. Enkeltstående episoder er normalt og gir ikke grunnlag for bekymring. Det er først når ereksjonssvikten blir en vedvarende tilstand at problemene melder seg for alvor, særlig i parforhold.

Også ved organiske årsaker til ereksjonssvikt vil psykologiske faktorer gjøre seg gjeldende. De kan bidra til å forverre situasjonen gjennom den mentale blokkeringen av lyst og evne. Her vil prestasjonsangst kunne gjøre seg gjeldende ved at mannen for eksempel har en så dårlig kroppsopplevelse at han av den grunn ikke er i stand til å fungere seksuelt. Mange går inn i onde sirkler på den måten at dersom en opplever dårlig ereksjon en gang, får en mer prestasjonsangst neste gang og så videre.

Noen av de vanligst forekommende angstfremkallende faktorer som kan føre til ereksjonsvansker og svikt, er opplevelsen av ikke å bli verdsatt, at partneren har seksuelt samvær med en «bare for å være snill», dessuten skam og misnøye over egen kropp, konflikter og usikkerhet omkring egen maskulinitet, utrygghet i rollen som mann i sosiale og nære intime forhold, fokusering på «ikke å få det til», angst for å gi seg hen, angst for å bli avhengig av partneren og sjalusireaksjoner.

Seksualiteten kan også bli et våpen mellom partene; man vil straffe partneren ved ikke å fungere.

Sist, men ikke minst, kan vanskene skyldes at mannen ikke lenger tenner seksuelt på sin partner.

Dypere emosjonelle forstyrrelser kan være årsak til ereksjonssvikt. Stress og depresjoner, skyldproblemer omkring egen seksualitet og kropp, et lavt selvbilde og hypokondri er trekk i bildet. Konflikter mellom partene, med mistro og mistillit, sjalusi, aggresjoner, bitterhet og fiendtlighet kan også være årsaken. Manglende tiltrekningskraft, for eksempel ved fedme eller kroppsdeformitet, kan gjøre mannen sårbar. I noen tilfeller dreier det seg om at mannen beveger seg fra hetero- til homoseksuelle orientering eller omvendt.